Det uforklarte lønnsgapet kan skyldes diskriminering

Torstein Eidsmo Ulserød i arbeidsgiverforeningen Spekter tordner løs i et innlegg i Altinget, og hevder at jeg sprer desinformasjon om årsakene til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det er sterke ord.
Ulserød viser til et LO-arrangement i forbindelse med likelønnsdagen for vel to uker siden, der vi diskuterte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Bakteppet var at forskning fra blant annet Institutt for samfunnsforskning viser at når man korrigerer for utdanning, sektor, erfaring, stillingsnivå og arbeidstid, tjener menn fortsatt seks prosent mer enn kvinner. Dette lønnsgapet er «uforklart» – og kan skyldes diskriminering.
Ulserød skriver at jeg skal ha sagt at de seks prosentene «er diskriminering». Dersom jeg har formulert meg slik at det kunne oppfattes som en bastant konklusjon, beklager jeg det.
Forskning viser at den «gjenværende» lønnsforskjellen på seks prosent kan skyldes diskriminering.
Bjørn Erik Thon
Likestillings- og diskrimineringsombud
Vårt faktiske syn
Det er viktig for meg at vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet er presise i bruk av språk, forskning og roller. Derfor vil jeg være tydelig på hva som er vårt faktiske syn, som kommer til uttrykk blant annet i denne kommentaren jeg ga til Minerva i slutten av november.
Der sier jeg at lønnsforskjellene blant annet skyldes ulik utdanning, at flere menn jobber i privat sektor mens kvinner er overrepresentert i det offentlige, og at flere kvinner jobber deltid. Forskning viser at den «gjenværende» lønnsforskjellen på seks prosent kan skyldes diskriminering. Hvorvidt det er diskriminering, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Likestillingsproblem
Men selv om vi per nå ikke kan fastslå om, eller i hvilken grad, lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes diskriminering, mener jeg fortsatt lønnsforskjellen er et likestillingsproblem som må tas på alvor. Uforklarte forskjeller betyr jo at kvinner kommer dårligere ut lønnsmessig. Da holder det ikke å lene seg på at «det norske likestillingsprosjektet har ført til at Norge i dag er et av verdens mest likestilte samfunn», slik Ulserød skriver.
Lønn skal fastsettes uavhengig av kjønn, enkelt og greit. De mest effektive metodene for å avdekke usaklige forskjeller er lønninnsyn og lønnskartlegging. Når arbeidsgiver finner forskjeller de ikke kan forklare, må dette undersøkes nærmere.
Det viktigste er at alle har like muligheter til karriere, lønn og utvikling.
Bjørn Erik Thon
Likestillings- og diskrimineringsombud
Den «forklarte» delen av lønnsgapet er heller ikke uproblematisk, selv om vi kjenner årsakene. At lønnsforskjellen delvis kan forklares med sektor, utdanning, erfaring og stillingsprosent, handler ikke minst om strukturer som over tid har gitt ulike utslag for kvinner og menn. Eksempler på dette er:
- flere menn i lederstillinger og eksempelvis høytlønnede tekniske og naturvitenskapelige yrker
- flere kvinner i lavere lønnede helse- og omsorgsyrker
- flere menn i privat sektor med høyere lønnsnivå og bonusordninger
- flere kvinner i deltidsjobber
- flere kvinner undervurderer oftere egen markedsverdi og kan være mer tilbakeholdne i lønnsforhandlinger
Likelønn er et felles ansvar
Årsakene til kjønnsforskjeller er mange, og vi får ikke endret dette over natta. Noe handler om individuelle og familiære valg, og det skal ikke jeg styre. Det viktigste er at alle har like muligheter til karriere, lønn og utvikling.
Jeg er derfor opptatt av at uforklarte lønnsforskjeller må avdekkes og rettes opp, og at systemer og praksiser ikke favoriserer ett bestemt kjønn. Målet er et inkluderende og rettferdig arbeidsliv hvor alle har like rettigheter. Kanskje ikke så ulikt det Spekter og Ulserød også står for.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
- Nå koster staten over 2000 milliarder kroner
- Stort helseskille i befolkningen knyttes til økonomi og bakgrunn: – Blir litt lei meg, sier Vestre
- Stoltenberg advarer om avgifts-lovbrudd – mener EUs vedtak onsdag ikke påvirker bensin-trøbbel
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- Ideelle aktører må prioriteres i velferden



















