Frontfagsmodellen opprettholder lønnsforskjellene mellom kvinner og menn 

Frontfagsmodellen, der den mannsdominerte industrien forhandler først og setter rammen for alle andre, har tjent Norge vel. Utfordringen er at den ikke har gjort noe med urimelige forskjeller i lønnsnivå. Det historisk sett lave lønnsnivået i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor holdes nede, uten mulighet til å ta igjen etterslepet. Hvert lønnsoppgjør bygger videre på et allerede skjevt utgangspunkt, og forsterker ulikhetene.

LO og NHO forsvarer dagens praktisering av modellen med urokkelig lojalitet, og så lenge de ikke er villige til å erkjenne at kvinnedominerte yrker må løftes, vil lønnsgapet bestå. Dette er ikke noe vi i Unio påstår, det er velkjent og altså forskningsbasert fakta. 

Lønnspolitikk krever handling – ikke bare holdninger 

Lovverket forbyr kjønnsbasert lønnsdiskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og internasjonale konvensjoner, slår fast at likt arbeid og arbeid av lik verdi skal gi lik lønn. Likevel ser vi at diskrimineringen fortsetter. Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), som skal sikre at arbeidsgivere jobber aktivt for likestilling, har ikke gitt ønsket effekt.  

Lønn er i hovedsak et anliggende for partene i arbeidslivet. Det er derfor problematisk at LO og NHO nekter å bruke lønnsforhandlingene som et verktøy for likelønn, og i stedet tviholder på å sementere gamle forskjeller. Skal vi oppnå reell likelønn, må det tas konkrete grep i lønnsoppgjørene.

Det finnes alternativer: Særskilte likelønnsløft i tariffoppgjørene, finansiert både innenfor og utenfor rammen industrien setter, kan være et virkemiddel. Offentlig sektor, med sine høyt utdannede kvinnedominerte grupper – sykepleiere, lærere, barnehagelærere, bibliotekarer, barnevernspedagoger og sosionomer – kan ikke lenger holdes i lønnsbakgården av hensyn til konkurranseutsatt industri.  

LO har historisk vært en pådriver for rettferdighet. Derfor er det rart at de ikke ønsker å bruke tariffoppgjørene til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. At arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner, verdsettes lavere enn arbeid utført av menn, er og blir diskriminerende. Men likelønn er ikke bare et spørsmål om rettferdighet. Det handler også om samfunnets evne til å verdsette utdanning, ansvar og innsats – uavhengig av kjønn.

Skal vi markere Likelønnsdagen senere enn 19. november i fremtiden, må partene i arbeidslivet ta sitt ansvar og bruke lønnsforhandlingene aktivt for å tette lønnsgapet.  

Rettelse:

I en tidligere versjon av dette innlegget var forskerne Liza Reisel og Sara Seehus feilsitert. De hadde ifølge Handal skrevet: «Unge menn med bare videregående skole tjener gjennomgående mer enn kvinner med bachelorgrad. Her skiller Norge seg fra de fleste andre land ved å være helt i nedre sjikt internasjonalt når det gjelder avkastning på utdanning. Dette henger blant annet sammen med den sammenpressede lønnsstrukturen, og frontfagsmodellen som sørger for at konkurranseutsatt industri skal være lønnsledende.» Feilen ble rettet opp 24. november klokken 12.10.