Nav-loven som ble glemt

Ensrettet fokus på arbeid

Vi i AAP-aksjonen har tatt opp dette vedtaket med Nav siden vår spede begynnelse i 2016. Vi har bedt om at vedtaket må bli mer forståelig og at det kommer frem hva dette vedtaket både betyr i praksis for den enkelte og hvilke rettigheter det gir. Dette har Nav etter flere purringer over snart 10 år enda ikke klart å få på plass. Dette går på vår rettssikkerhet. 

Jeg selv har jobbet i Nav. Det er lenge siden, men i de papirer jeg fortsatt sitter med, så kommer det klart frem at i denne individuelle vurderingen skulle vi også vurdere både økonomi og de sosiale forhold til hver og en. 

Dette opplever vi at har falt helt ut i dagens vurderinger. 

Tanken bak hele Nav-lovens § 14a-vedtak er å få en helhetsvurdering av hver enkelt sin hele og fulle livssituasjon. Går vi inn i en arbeidsevnevurdering fra Nav i dag og leser, så ser vi at Nav vurderer: 

• Arbeid og muligheter
• Forhold som påvirker mulighetene
• Tiltak
• Resultat og veien videre

Det er blitt et ensrettet fokus på arbeid i disse vurderingene fra Nav. 

Det som virkelig kan ha betydning for den enkelte, er blitt helt utelatt eller tonet veldig ned. 

I denne vurdering var det fra starten av (2006) også en vurdering av de sosiale og de økonomiske forhold. Hvorfor disse forhold er blitt borte på veien, er ikke godt å si, men det er nærliggende å tenke at dette er konsekvensene av hvordan den praktiserende arbeidslinjen har kommet sterkere inn sammen med den politikken som er blitt ført spesielt fra 2013 og frem til i dag. 

Det å være syk eller skadet i dagens Nav, er ikke godt. 

Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonen

Har du ikke en trygg økonomi som dekker de løpende utgifter, eller om du lever i et dysfunksjonelt forhold, så vil dette kunne påvirke også dine muligheter for utdanning og arbeid. Du vil heller ikke kunne nyttegjøre deg medisinsk behandling dersom økonomien ikke strekker til. 

Også «barns beste» hadde vært naturlig å tatt med inn i Nav-lovens § 14a-vedtak. Nav har en lovpålagt plikt til å også kartlegge barns behov for en som søker hjelp fra Nav. Barn som lever i vedvarende fattigdom, har dårligere forutsetninger for blant annet å lære. 

Nav-lovens § 14a-vedtak med sin individuelle vurdering skal taes opp på ny når en som for eksempel mottar arbeidsavklaringspenger, ikke har økonomi til å betale de løpende utgifter og må søke supplerende økonomisk sosialhjelp. Det er da den statlige og kommunale delen av Nav må begynne å snakke godt sammen. Det er her Nav virkelig svikter sitt oppdrag til tross for at lovverket ligger der. Lovverket blir ikke brukt slik det skal.

Del opp Nav igjen

Handlingsrommet til Nav er stort, og Nav-loven er «limet» som skal binde det hele sammen. Men for at «limet» skal virke, må de ansatte forstå loven og systemet Nav. 

Da Nav-reformen kom, skulle ansatte helst jobbe som generalister. De ansatte skulle kunne alt innenfor både kommunalt (sosialt) og statlig Nav. Dette var og er ikke mulig å forvente av ansatte. 

Spisskompetansen innad i Nav smuldret vekk. Ansatte kunne ikke jobbe som generalister. Vi er egentlig mye tilbake til der vi var før reformen i 2006. Forskjellen er bare at det kun er ÉN dør inn til tre forskjellige etater – eller er det kanskje bare to, slik Holte skriver – hvor også trygdemedisinen har forsvunnet helt, hvor arbeidslinjen rår og det å «skaffe arbeid» til alle, er det store fokuset og målet. 

Det å være syk eller skadet i dagens Nav, er ikke godt. Dette systemet gjør alt for ofte syke sykere, men det er en annen diskusjon.

Holte sier det selv, Nav-reformen har sviktet. Del opp Nav igjen og få på plass spisskompetansen. 

Gi oss tryggheten tilbake!