Debatt

NHO: Rekordsøking til yrkesfag – no treng vi rett dimensjonering

Hausten 2024 treng vi fleire elevar som startar på byggfag, og ikkje færre. Skal vi få til dette, må fylkane dimensjonera utdanningane ut frå behovet i næringa, skriv Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i NHO Byggenæringen.

Byggenæringa er svært bekymra for at vi fram mot 2028 vil mangle fagfolk til å ta igjen etterslepet vi no bygger opp på boligbygginga. Skal vi greie å ta igjen dette, vil vi trenge fleire lærlingar og fagarbeidarar, skriv Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i NHO Byggenæringen. 
Byggenæringa er svært bekymra for at vi fram mot 2028 vil mangle fagfolk til å ta igjen etterslepet vi no bygger opp på boligbygginga. Skal vi greie å ta igjen dette, vil vi trenge fleire lærlingar og fagarbeidarar, skriv Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i NHO Byggenæringen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kjetil Tvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Søketala for vidaregåande opplæring er no klare, og det er 3,6 prosent færre som har søkt VG1 bygg- og anleggsfag på førsteplass. Samstundes ser vi gledeleg nok at søkinga til yrkesfaga er rekordhøg.

Det kunne vært verre. Ser vi oss tilbake, finn vi tilsvarande nedgang i søketala til byggfaga i finanskrisa i 2008 (ned rundt 25 prosent) og i oljekrisa i 2014 (ned rundt 16 prosent). Nedgangen er såleis ikkje overraskande, og kanskje hadde nedgangen vore enda større om vi ikkje hadde hatt to kampanjar retta mot unge og foreldre

Tala følgjer konjunkturane

Ser vi på tal for fylka ser vi at det tidlegare bibelbeltet, no offshore-beltet, Vestland, Rogaland og Agder skil seg ut med vekst (Vestland) og mindre nedgang (Rogaland og Agder). Her går leverandørindustrien så det suser, og byggeaktiviteten har halde seg betre enn i resten av landet. Dette underbygger vår hypotese om at søketala til vidaregåande følgjer gjeldande konjunkturar. 

Problemet er ikkje, og kjem heller ikkje til å bli, mangel på læreplassar i byggenæringa.

Kjetil Tvedt
Kompetansedirektør, NHO Byggenæringen

Men historia viser og at konjunkturane snur. Elevar som startar på VG1 i 2024 vil bli lærlingar i 2026 og vere ferdig utdanna i 2028. Byggenæringa er tufta på kompetanseoverføring mellom generasjonar, og lærlingordninga er fundamentet vårt. I NHO sitt kompetansebarometer frå hausten 2023 rapporterte nesten 75 prosent av bedriftene i NHO Byggenæringen at dei i stor eller nokon grad har eit udekka kompetansebehov innanfor handverksfaga. 7 av 10 bedrifter frå NHO Byggenæringen har forsøkt å rekruttera det siste året (som var eit svakt år for byggenæringa), utan å få tak i ønska kompetanse. 

Les også

Mangel på elevar

Som ein del av Norgesmodellen for offentlege innkjøp, har regjeringa foreslått ein ny lærlingklausul. Forslaget inneber at det skal vere 10 prosent lærlingar i alle fag, og minst ein lærling per fag i alle offentlege byggeprosjekt. Målet med tiltaket er å skaffe fleire læreplassar.

Men problemet er ikkje, og kjem heller ikkje til å bli, mangel på læreplassar i byggenæringa. Det er mangel på elevar som vil bli lærling. Problemet er særleg stort i distrikta og for mindre fag som taktekking, murar, anleggsgartnar, blikkenslagar og malar. Det finnes for eksempel ikkje skuletilbod for taktekkar, blikkenslagere og anleggsgartnar nord for Trøndelag. Skal vi vere i nærleiken av å kunne ha lærlingar i desse faga i offentlege kontraktar, må det opprettast langt fleire klassar rundt om i landet. 

Byggenæringa er svært bekymra for at vi fram mot 2028 vil mangle fagfolk til å ta igjen etterslepet vi no bygger opp på boligbygginga.

Kjetil Tvedt
Kompetansedirektør, NHO Byggenæringen

Boligprodusentane melder i 2024 om rekordlågt sal og igangsetting av nye boligar, noko som gir eit underskott av boligar. Når renta går ned, vil boligygginga ta seg opp igjen, og behovet for faglærte auke tilsvarande. Også her vil det bli særleg mangel på fag som taktekking, murar, anleggsgartnar, blikkenslagar og malar. 

Byggenæringa er svært bekymra for at vi fram mot 2028 vil mangle fagfolk til å ta igjen etterslepet vi no bygger opp på boligbygginga. Skal vi greie å ta igjen dette, vil vi trenge fleire lærlingar og fagarbeidarar. Med lærlingklausul i offentlege byggeprosjekt vil lærlingane bli plassert inn i desse prosjekta, og forsterke underdekninga av lærlingar i privat boligbygging.

Dimensjonering ut frå behov

Vi treng difor hausten 2024 fleire elevar som startar på byggfag, og ikkje færre. Skal vi få til dette må fylkane dimensjonera utdanningane ut frå behovet i næringa. Elevar som har byggfag på andre eller tredjeplass, må hausten 2024 få tilbod om plass i byggfag, på bekostning av førsteval i andre fag. Dette vil vere i tråd med den nye opplæringsloven som trer i kraft 1. august 2024, der fylka nettopp skal dimensjonere utdanningstilbodet ut frå arbeidslivets behov.

Fleire lærlingar i mindre fag er god næringspolitikk! Skal vi ha eit mangfaldig næringsliv i distrikta, må det være mogleg å rekruttere lokal ungdom til lokale arbeidsplassar, og då trengs det prioritering frå politikarar på alle nivå.

Kommunane må kople næringspolitikk og utdanning, og rådgivarar må gje elevane informasjon om kva utdanningar som gir jobb lokalt. Fylka må dimensjonere utdanningstilbodet ut frå behovet i arbeidslivet, ikkje ut frå elevane sitt førsteønske. Skal vi avdekke behovet i arbeidslivet, må staten laga eit nasjonalt verktøy som kartlegg behovet ved å spørre bedriftene om dei treng lærlingar. Bedriftene og vi i NHO Byggenæringen må på vår side framleis bidra med rekrutteringstiltak som gjer at fleire elevar vel våre fag i åra som kjem. 

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00