Norge samarbeider tettere med EU om forsvar og sikkerhet: – Blir fortere god stemning av å diskutere forsvar enn fisk med EU

 
Han understreker at det ikke finnes noe alternativ i EU som matcher NATO for kommandostrukturer, protokoller, felles øvelser og standarder, for å gjennomføre artikkel 5-operasjoner. Det er heller ikke ambisjonen for EU. De fleste EU-land er NATO-medlemmer og ønsker ingen duplisering.
 
Samtidig utvikles regler i EU for blant annet forflytning av militært personell og materiell, som vil være viktig for Norge under en krig. Norge kan raskt bli et transittland for forsterkninger vestfra, som skal til Sverige og Finland.
 
– Så skal jeg aldri si aldri, men vi tenker at det er ryddig for oss som NATO-land, ikke-EU-land, å si at det er der forsvarsforpliktelsen – det kollektive forsvaret – ligger, sier Eide.

Står igjen med Europa-NATO ?

Truslene fra president Donald Trump om å annektere Grønland har tæret hardt på NATO-samarbeidet. Rett for valget i Danmark nylig sa statsminister Mette Fredriksen at USA ikke lenger var landets nærmeste allierte. Som Norge er Danmark et av landene som grunnla NATO i 1949. Espen Barth Eide kaller fortsatt USA for «den mest kraftfulle partneren». 

– Kan Europa klare seg uten NATO om noen år?

– USA den største og mest kraftfulle partneren, men NATO er jo der selv om USA skulle bli borte i en hypotetisk situasjon. Det tror jeg ikke skjer, men selv om de skulle bli borte eller bli mye mindre engasjert, så betyr det ikke at NATO er borte, sier utenriksministeren. 

Når hele Europa skal bruke mye mer penger på forsvar, sier jeg som tidligere forsvarsminister, at forsvarspenger kan brukes veldig smart eller veldig dumt. Vi må velge det første.

 

Espen Barth Eide
Utenriksminister, Norge (Ap)

Han forstår ikke hvorfor man skal erstatte 77 år med NATO med et separat sett med militære strukturer i EU.
 
– Jeg synes den debatten av og til legger til grunn at NATO er en funksjon av hvor aktiv USA er. Nå er jo NATO enige om at den europeiske siden skal ta større ansvar, betale mer og bli i stand til å gjøre mer på egen hånd. Så derfor er NATO også Europa, det er mitt poeng.

Prislappen for Norge

For deltagelsen i European Defence Industry Programme, EDIP, skal Norge betale rundt 474 millioner kroner fram til 2028. Programmet skal styrke forsvarsindustrien i EU. Det skal også sikre at ammunisjon og våpenlagre fylles opp igjen etter støtte til Ukraina og at landet fortsatt får våpenforsyninger.
 
Regjeringen har også koblet Norge på SAFE-programmet, EUs låneordning for våpen og annet forsvarsmateriell på 150 milliarder euro. Norge kan ikke låne penger som ikke-medlem, men deltar allerede i ulike samarbeidsprosjekter. Norge samarbeider eller snakker om nye prosjekter med de nordiske og baltiske landene, Frankrike, Tyskland og Polen.
 
Norsk deltagelse i disse to programmene er foreløpig ikke vedtatt av Stortinget. SAFE-programmet er til vurdering på EØS-EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen. EDIP ble vedtatt så sent i EU som i desember i fjor.

I begge disse programmene kreves «europeisk preferanse», det vil si at 65 prosent av komponentene må være fra enten EU-land, EØS-land eller Ukraina.

– Det blir ikke gratis for Norge å delta tett i forsvarssamarbeidet?

– Selvfølgelig koster det penger, men å kjøpe ammunisjon koster penger uansett. Å kjøpe ammunisjon sammen med andre, kan bety at du får mer ammunisjon for pengene. Når hele Europa skal bruke mye mer penger på forsvar, sier jeg som tidligere forsvarsminister, at forsvarspenger kan brukes veldig smart eller veldig dumt. Vi må velge det første.

Kan stenges ute fra sensitiv informasjon

Politikere i EU trekker fram Norges unike geografiske beliggenhet, lange erfaring i nordområdene og operativ styrke i Arktis, som fordelene for EU med det norske samarbeidet innen forsvar.

EU-land er også kunder hos norsk avansert forsvarsindustri, som igjen styrker Europas kollektive motstandskraft og avskrekking. 

Når hele Europa skal bruke mye mer penger på forsvar, sier jeg som tidligere forsvarsminister, at forsvarspenger kan brukes veldig smart eller veldig dumt. Vi må velge det første.

 

Espen Barth Eide
Utenriksminister, Norge (Ap)

 
– Tettere samarbeid kan også forbedre Europas tilgang til kritiske råvarer og nye maritime ruter mellom Europa og Asia, sier Alice Teodorescu Måwe, medlem av Europaparlamentet fra svenske Kristdemokraterna, til Altinget. Måwe sitter i parlamentets forsvarskomite.

– Er det noen grenser for samarbeid for ikke-EU-medlemmer angående forsvar og sikkerhet?

– Ja, til tross for at vi er nære og likesinnede partnere, møter land som Norge fortsatt praktiske begrensninger i samarbeidet med EU om forsvar og sikkerhet. Eksisterende EU-regelverk kan gjøre både militært samarbeid og forsvarsindustriell integrasjon vanskeligere enn det burde være, sier hun.
 
En av hennes viktigste prioriteringer i Europaparlamentet er å fjerne hindringer og sikre tettere samarbeid med betrodde allierte som Norge.  
 
Hennes kollega i forsvarskomiteen, Merja Kyllönen nevner mye av det samme, i tillegg til Norges etterretningsmessige kapasitet.
 
– Som et likesinnet land fremmer Norge også felles verdier og hjelper EU med å en mer effektiv krisehåndtering, bedre kapasitetsutvikling og forsvarsindustrielt samarbeid, sier Kyllönen, medlem av Europaparlaments ytre venstre-gruppe. Hun er tidligere finsk transport- og kommunikasjonsminister.
 
Som ikke-medlem har ikke Norge full tilgang til all informasjon i ulike samarbeid.
 
Norge kan møte restriksjoner på sensitive områder som klassifisert informasjon, strategisk planlegging og tilgang til spesifikke forsvarsinitiativer eller finansieringsinstrumenter. Fleksible rammer tillater imidlertid meningsfull deltakelse der det er i samsvar med EUs interesser og juridiske strukturer, sier hun.

Hva skal Norge betale?

I EUs forslag til nytt langtidsbudsjett fra 2028 til 2034 er satsingen på forsvar, sikkerhet og romfart femdoblet i forhold til dagens budsjett.

EU skal opprette et nytt konkurranseevnefond på 410 milliarder euro, som blir avgjørende for innovasjon og finansering av forsvarsprosjekter. En rekke programmer Norge allerede er med i, kommer til å samles i konkurransefondet. Norge er invitert til å bli delta i det nye fondet. Det er ventet at deltagelsen trolig vil koste et høyt tosifret milliard-beløp.
 
I perioden 2021–2027 betaler Norge til sammen 37,6 milliarder kroner i EØS-midler. Pengene går til ulike prosjekter i europeiske land, for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.

For den nye langtidsbudsjett-perioden i EU vil forhandlingene om EØS-midler trolig preges av at Norge deltar i enda flere samarbeid i EU enn tidligere.
 
– Jeg mener det er sterke argumenter for å holde forsvarssamarbeid og EØS-finansiering klart adskilt. Norges deltakelse i initiativer som SAFE og EDIP bør anerkjennes som et strategisk bidrag til europeisk sikkerhet i seg selv, ikke behandles som en del av en bredere økonomisk balanseøvelse, sier Alice Teodorescu Måwe.
 
Heller ikke EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier vil forskuttere innholdet i de neste EØS-forhandlingene.

– Vi kan ikke spekulere i størrelsen på fremtidige tilskudd, sier han til Altinget.