Ti spørsmål og svar om NAVs EØS-feil

2. Hvordan ble feilen oppdaget?

Gjennom at trygderetten sendte en konkret sak om overgangsstønad til EFTA-domstolen. Trygderetten ba 26. januar 2022 EFTA-domstolen om en vurdering av om overgangsstønad til enslig mor eller far er omfattet av trygdeforordningen.

I rådgivende uttalelse av 29. juli 2022 sier EFTA-domstolen at overgangsstønad er en familieytelse og at den følgelig er omfattet av trygdeforordningen (artikkel 3 nr. 1 bokstav j).

I Trygderetten kjennelse i enkeltsaken 31. august 2022 konkluderte de med at overgangsstønad utgjør en familieytelse etter forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 3 nr. 1 bokstav j, og at personen det gjelder gis rett til overgangsstønad.

3. Hvor mye penger kan det være som ikke har blitt utbetalt?

Det har vi ikke tall på.

4. Dere oppfordrer nå alle som mener de er berørt av saken, om å ta kontakt med Nav. Hvordan vet man om man er berørt?

I informasjon vi har lagt ut på nav.no er det beskrevet hvem dette gjelder. De som tror at de kan være berørt må ta kontakt med oss, slik at vi kan vurdere saken på nytt.

5. Det har nå gått noen dager siden dere informerte om feilen. Hvor mange har kontaktet dere så langt?

De fleste henvendelsene gjelder personer som har fått stans i stønadene fordi de har flyttet til et annet EØS-land. NAV Kontaktsenter har fått inn en god del henvendelser, og hadde fredag sendt ca. 100 henvendelser over til saksbehandlende enhet.

6. Har dere noen eksempler på hvilke personer dette gjelder? Er det utenlandske foreldre eller norske?

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at man skal ha rett på en ytelse. Forutsatt at man fyller de andre vilkårene kan man nå blant annet ta med trygdetid fra andre land i beregningen av familieytelser fra Norge. Eksempel: Du har bodd i Norge i tre år. Før dette bodde du 10 år i Sverige. Etter endringen kan du nå legge sammen trygdetid fra Sverige med trygdetid fra Norge.

7. Handler saken om personer som ikke har fått ytelsene utbetalt, eller er det personer som ikke har visst at de har hatt rett til ytelser?

Dette kan gjelde både personer som har fått avslag på ytelser og personer som ikke har søkt om ytelser.

8. Er det noen som har blitt straffet for brudd på den tidligere tolkningen av regelverket? Hvordan vil dere i så fall håndtere de tilfellene?

Vi ser på de sakene NAV har anmeldt som gjelder opphold i utlandet samtidig som de har mottatt de aktuelle ytelsene, for å avklare om noen av disse kan være berørt av praksisendringen. Vi vet ikke hvor mange av disse som eventuelt kan være berørt.

Vi er i tett dialog med Setteriksadvokaten om eventuelle straffesaker som kan være berørt.

9. Hva kan de berørte forvente etter at de har kontaktet dere? Vil de få utbetalt ytelser som de egentlig skulle ha hatt i 1994?

Vi vil vurdere sakene fortløpende etter hvert som folk henvender seg. I noen tilfeller vil vi trenge mer opplysninger for å vurdere saken, da vil den enkelte bli kontaktet om det.

10. Nå har dere avdekket flere feil, blant annet feiltolkning og feilpraktisering av EUs trygdeforordning. Er det andre ordninger som dere tror at dere kan ha feiltolket eller feilpraktisert?

EØS-retten er dynamisk og hvordan denne skal praktiseres blir i stor grad klargjort gjennom rettsavgjørelser og rådgivende uttalelser fra EU- og EFTA-domstolen.  Vi må derfor til enhver tid følge med på rettsutviklingen i EU og vurdere den opp mot norsk lovgivning. At Norge må justere praksis på våre områder fremover, kan vi derfor ikke utelukke.