Vil statsministeren si at regjeringen lytter til velgerne, befolkningen og berørte parter i saken om innføring av skolepenger for internasjonale studenter?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsministeren si at regjeringen lytter til velgerne, befolkningen og berørte parter i saken om innføring av skolepenger for internasjonale studenter, og mener statsministeren det er forsvarlig av regjeringen å fremme et lovforslag når samtlige høringsinnspill, studentene, berørte, Arbeiderpartiets politikk og Hurdalsplattformen går imot forslaget?
Fredag 24.03 la regjeringen frem en lovproposisjon om innføringen av skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS/Sveits. I proposisjonen kommer det frem at samtlige 93 høringsinnspill til lovforslaget er negative til innføringen. Studentene og universitets- og høyskolesektoren står samlet i motstanden mot innføringen.
En undersøkelse gjennomført i høst av Norsk studentorganisasjon (NSO) viser også at størsteparten av befolkningen mener at utdanning bør være gratis for alle, også internasjonale studenter. Med andre ord, regjeringen har studentene, sektoren og folket mot seg i saken om skolepenger.
Arbeiderpartiet gikk blant annet til valg på at høyere utdanning skal være gratis for alle, også internasjonale studenter. Dette står også i Hurdalsplattformen som regjeringen styrer etter.
Jeg viser til spørsmål fra representanten Hege Bae Nyholt til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Innføringen av egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Den økonomiske situasjonen i Norge har gjort det nødvendig med klare prioriteringer i budsjettet, og innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits er en av disse prioriteringene. Hver studieplass koster mye for den norske staten, og det er sjelden at en stat tilbyr gratis høyere utdanning til internasjonale studenter. Stortinget sluttet seg til denne prioriteringen.
Lov om universiteter og høyskoler gir regler for når statlige universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling fra studentene, og for hva private høyskoler kan benytte statlige midler til. For å kunne gjennomføre Stortingets vedtak, er det derfor nødvendig å gjøre endringer i loven. Før påske la jeg fram et lovforslag for Stortinget om dette, og Prop. 68 L (2022-2023) ligger nå til behandling i Stortinget.
Det er viktig å understreke at det med regjeringens forslag fortsatt vil være gratis å studere i Norge for studenter fra EØS-landene og Sveits, på samme måte som for norske borgere. I lovforslaget er det også fremmet en rekke unntak, blant annet for alle studenter som kommer til Norge på utvekslingsopphold gjennom avtaler som institusjonene har med institusjoner i hele verden. Det vil altså fortsatt være et stort antall internasjonale studenter som vil få gratis høyere utdanning i Norge.
Siden lovforslaget er en nødvendig oppfølging av Stortingets vedtak, kan forslaget ikke legges vekk selv om det møter motstand i høringen. Høringen ga likevel nyttige innspill knyttet til utformingen av lovforslaget, mulige unntaksregler og om ulike administrative spørsmål knyttet til innføringen. Mitt departement har hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet, og mitt inntrykk er at institusjonene i fellesskap har funnet løsninger på de praktiske forholdene. Jeg har også tillit til at eventuelle gjenstående spørsmål løses på en god måte av institusjonene.
