Stat & Styring
Silje Hjemdal svarer 
Astri Aas-HansenVil statsråden endre regelverket for å gi arbeidsgivere bedre tilgang til relevante vandelsopplysninger fra utlandet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at arbeidsgivere i sektorer med særlig ansvar for barn og sårbare personer får bedre mulighet til å innhente relevante vandelsopplysninger fra andre land?
1. mai publiserte Bergens Tidende en artikkel der en svensk statsborger, som var ansatt i barnevernet i Bergen, tidligere hadde vært etterlyst i Sverige for blant annet vold, trusler og narkotikaforbrytelser. Vedkommende hadde levert ordinær norsk politiattest ved ansettelse, men norske politiattester inneholder ikke opplysninger om straffesaker eller etterlysninger fra andre land. Kommunen opplyser i saken at dagens regelverk ikke gir hjemmel til å kreve politiattest fra andre land, og at dette representerer en utfordring for arbeidsgivere innen helse, omsorg og barnevern. Undertegnede stiller seg bak vurderingen til kommunen, og mener det er avgjørende å sikre at ansatte, som bistår mennesker i svært sårbare situasjoner, er trygge personer.
Personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige må som regel fremlegge en barneomsorgsattest. Hvilke opplysninger som skal fremkomme på en barneomsorgsattest er nærmere regulert i politiregisterloven § 39. På barneomsorgsattesten anmerkes det om søkeren er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg for eller er dømt for visse straffbare forhold, blant annet seksuelle overgrep, innenfor nærmere angitte tidsrammer forut for utstedelse av attesten. Det utstedes et meget høyt antall barneomsorgsattester årlig.
Anmerkningene på slike politiattester gjøres på grunnlag av opplysninger i politiets registre. Utenlandske reaksjoner som er registrert i det norske reaksjonsregisteret, skal anmerkes i samme utstrekning som reaksjoner ilagt i Norge, jf. politiregisterforskriften § 32-1. Det er imidlertid kun et fåtall utenlandske reaksjoner som blir registrert i Norge. Politiets registre er ikke koblet opp mot reaksjonsregistre i andre land. Politiet har heller ingen enkel og effektiv tilgang til opplysninger om personer som er siktet eller tiltalt i pågående straffesaker i andre land.
Departementet har til behandling anmodningsvedtak nr. 628 av 18. februar 2021, hvor regjeringen er bedt om blant annet å vurdere muligheten for informasjonsdeling om lovbrudd i andre land i forbindelse med ordningen med barneomsorgsattester. På nåværende tidspunkt ses ingen klar løsning for hvordan informasjonsdeling om lovbrudd til bruk i forbindelse med vandelskontroll kan løses, praktisk og rettslig.
Politiregisterloven åpner for at det kan fastsettes krav til botid i Norge dersom vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Botidsordningen skal nettopp kompensere for manglende mulighet for kontroll med utlendingers vandel. Slike botidskrav må eventuelt fastsettes i sektorregelverket. EØS-borgere kan, i stedet for å oppfylle botidskravet, fremlegge politiattest utstedt fra sitt hjemland. På den måten vil arbeidsgiver kunne få informasjon om reaksjoner ilagt i andre EØS-land. Grunnet retts- og språkforskjeller kan det være utfordrende for den enkelte arbeidsgiver å vurdere eventuelle anmerkninger på utenlandske politiattester. Krav om botid innebærer i praksis et midlertidig yrkesforbud for personer som kommer fra land utenfor EØS-området.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at en politiattest gir arbeidsgiver kjennskap til personers tidligere straffehistorikk, men den er ingen garanti for at personen er egnet og skikket til å ha ansvar for å ivareta sårbare personer. Det er derfor viktig at arbeidsgiveres mottak og vurdering av personers politiattest som del av en egnet- og skikkethetsvurdering, suppleres av andre attester og innhenting av referanser, i tillegg til andre tiltak som er egnet til å forebygge at sårbare personer utsettes for svikt, krenkelser, overgrep eller andre uønskede hendelser.
