Historisk enighet i jordbruksoppgjøret: – Gørsliten og rørt

– En bedre inngang til 17. mai kunne jeg ikke ønske meg, sa landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) da han møtte pressen lørdag formiddag. 

Årets avtale prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning. I Aps regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, ifølge departementet.

Sandtrøen mener avtalen viser at regjeringen følger sin plan for Norge. 

– Der vektlegges økt selvforsyningen av mat og fortsatt forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket.

Nivået på budsjettoverføringene over jordbruksavtalen vil etter inngått avtale være på 33,32 milliarder kroner i 2027.

– En milepæl

Det er et samlet jordbruk som nå er enige om årets jordbruksoppgjør. Både Norsk Småbrukarlag og Norsk Bondelag stiller seg bak enigheten. 

Avtalen styrker blant annet forhold for unge bønder i småbarnsfasen. Også bønder som står i tøffe livssituasjoner, får et ekstra fokus. 

– Det er en god avtale, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag. 

– Det holder ikke å ønske seg mer norsk mat. Det må følges av politikk som gjør det mulig å produsere den, la han til, og takket partene for tøffe, men konstruktive forhandlinger. 

Han mener forhandlingene er «en milepæl».

– Inntekt på nivå med andre kan ikke bare være et ønske i en stortingsmelding. Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming. 

«Gørsliten» og rørt

– Et avgjørende øyeblikk for norsk landbrukshistorie, konkluderte en rørt i Bonde- og småbrukerlaget, Tor Jacob Solberg.

– Jeg er gørsliten og glad. Det er ikke bare pengene det er snakk om her, men om følelsen av å bli tatt på alvor. I denne avtalen viser vi at bønder som står i tøffe faser, blir møtt på en bedre måte. Og unge bønder i distriktene kan få mer tro på at de kan satse, møte kjærligheten og føde flere barn. De minste bøndene har også blitt inkludert i dette oppgjøret. Når vi løfter i lag, klarer vi å endre politikken, og det er inspirerende, sa han under pressekonferansen lørdag. 

Han pekte også på at endringer i kornpolitikken, som avtalen nå peker en retning for, er et sterkt signal for fremtiden. 

– Det er visjonært og riktig. Det viser at regjeringen tar dette på alvor og at vi nå må se mer enn 12 månedene framover. 

– Alvorlig bakteppe

Avtalen medfører en økning over statsbudsjettet med 3,2 milliarder kroner. 

– Det er et alvorlig bakteppe for årets forhandlinger. Internasjonal uro gir økt kostnadspress og mer usikkerhet, også for jordbruket. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt, påpekte Nils Kristen Sandtrøen. 

Bondeorganisasjonenes krav ved inngangen til forhandlingene var på 4,2 milliarder kroner. Målet har vært å øke selvforsyningsgraden. 

Oslofjorden får hjelp

Årets jordbruksavtale sikrer 340 millioner kroner til målrettede klima- og miljøordninger. Et av tiltakene er mer penger til arbeidet med Oslofjorden.

– Norske bønder forvalter viktig natur over hele landet. Vi er helt avhengige av å ha jordbruket med på laget i arbeidet med å kutte utslipp og ta vare på naturen vår. Jeg er glad for at årets jordbruksavtale styrker dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Dette er avtalens hovedpunkter: 

• Årets avtale bidrar til at jordbruket får inntektsmuligheter på nivå med sammenligningsgruppen i 2027, korrigert for overproduksjon. 
• Økning i målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2027 blir regnskapsført på 2027, og vil bidra til å heve jordbrukets sammenligningsinntekt ytterligere. Inntektsutviklingen vil blant annet avhengige av markedsbalansen, kostnads- og produktivitetsutvikling, og næringens tilpasning til endringene i de økonomiske rammevilkårene.
• Avtalen slår fast det som lå i statens tilbud om å fjerne all samordning for alle typer inntekter ved svangerskap og fødsel. I dag trekkes inntekter bonden har utenfor gården fra når tilskuddet beregnes. Det skal nå ikke lenger gjøres noe fradrag for inntekt, heller ikke for næringsinntekt.
• Avtalepartene er enige om at foreldre med kronisk syke barn skal få økt mulighet til å ta ut avløsning gjennom endring av regelverket for de som mottar pleiepenger fra Nav.
• Avtalen prioriterer også å øke satsene og maksimalbeløp for avløsertilskuddet. Landbruksvikarvirksomheten og avløserkurs er også prioritert. Partene er i tillegg enige om å innføre bruk av egenmeldingsdager i forbindelse med søknad med avløsertilskudd ved barns sykdom.
• For å bidra til bedre rammevilkår for produksjon av sau og ammeku, økes satsene for en rekke av tilskuddsordningen som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. For begge de grovfôrbaserte produksjonene økes satsene for beitetilskuddene for å bidra til bruk av gårdenes ressurser.
• Distriktstilskuddene for storfe og sau heves særlig i sone 4 og 5 for å bedre rammevilkårene for husdyrhold i Nord-Norge.
• Årets avtale gir økte inntektsmuligheter som gir grunnlag for å forbedre og øke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôrproduksjon. Samtidig skal den høye norskandelen av kjøtt, egg og melk opprettholdes.
• Partene er enige om at beredskapslagring av såkorn skal styrkes og forbedres med 9 millioner kroner. Økonomien i kornproduksjon i distriktene og fraktordningene for korn og kraftfôr styrkes.
• Partene er også enige om en betydelig satsing på grøntsektoren for å stimulere til økt produksjon. Det er også enighet om at det skal innføres et tilskudd på 5 millioner kroner til innfrysningsanlegg for bær til industri.
• I tillegg settes det av 8 millioner til et nytt tilskudd til markedshager for småskala grøntproduksjon på 1-10 dekar. Tilskuddet skal være en risikoavlastning og bidra til å fremme direktesalg for småskala grønt- og bærprodusenter.
• Mer enn en tredjedel av avtalen går til natur-, miljø- og klimatiltak. Partene er enige om at det er nødvendig å intensivere arbeidet for å oppnå målbare reduksjoner i klimagassutslippene og økt karbonopptak.
• Partene er enige om å prioritere tiltak og kunnskapsutvikling som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass, herunder avl.
• Partene legger videre til rette for oppfølging av Oslofjordplanen, Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket og gjødselregelverket.
• Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter øker. Stortinget har vedtatt et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Regjeringen har i tillegg lagt frem en oppdatert nasjonalt strategi for økologisk jordbruk. Det gir gode muligheter for økt norsk produksjon og årets avtale legge til rette for økt produksjon av økologiske jordbruksvarer. 
• Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) er kraftig økt de siste årene, og partene prioriterer dette også i år. Omlegging til løsdrift for storfe innen 2034, dyrevelferd og, setring utgjør viktige prioriteringer innenfor ordningen. IBU-midlene har sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene betydning for rekruttering av unge bønder inn i næringen.