Stat & Styring
Jon Engen-Helgheim svarer 
Astri Aas-HansenHvor mange konkursbo med mistanke om økonomisk kriminalitet risikerer å stå uten midler til videre undersøkelser?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden redegjøre for hvor mange konkursbo med mistanke om økonomisk kriminalitet som nå risikerer å stå uten midler til videre undersøkelser og vil regjeringen sørge for at garantiordningen for bobehandling tilføres nødvendige midler?
Regjeringen har uttalt at økonomisk kriminalitet skal forebygges og avdekkes, og at kriminalitet ikke skal lønne seg. Samtidig ser vi nå at ordningen som skal finansiere bostyreres undersøkelser ved mistanke om tapping, kreditorsvik og hvitvasking i konkursbo, mangler handlingsrom.
Dette vitner om en manglende forståelse for alvoret i situasjonen vi står i. Norske velferdsordninger blir systematisk misbrukt av kyniske, utenlandske kriminelle nettverk som utnytter vårt tillitsbaserte samfunn. Selv om regjeringen fremhever at Økokrim er styrket, hjelper dette lite når ordningen som fungerer som førstelinjeforsvaret for å avdekke kriminaliteten er tom for midler. Dette skaper et stort gap mellom regjeringens retorikk og den praktiske kriminalitetsbekjempelsen. De nye kriminelle gjengene er godt oppdatert på svakheter i systemet, og uten midler til bostyrere vil det i praksis fremstå som fritt frem for konkurskriminelle resten av året. Kriminalitet man ikke vet har skjedd, blir heller aldri etterforsket.
Den særskilte garantiordningen for bobehandling, som Staten sivilrettsforvaltning (SRF) forvalter, er midlertidig stanset i påvente av at tingrettene gjennomgår sine saker og rapporterer til SRF hvor mye av garantimidlene som er bundet opp. Bakgrunnen for dette er at vi nærmer oss den øvre rammen på 33 millioner kroner som Stortinget har fastsatt gjennom budsjettvedtaket. Tingrettene behandler søknader på inntil 100 000 kroner og SRF behandler de over 100 000 kroner.
Jeg mener det er riktig at SRF sikrer at de økonomiske rammene ikke overskrides. Først når bobehandlingen er avsluttet, blir det kjent hvor mye av garantibeløpet som faktisk er benyttet. Det er derfor sannsynlig at det finnes en del ubrukte midler som kan settes av til behandlingen av nye bo.
Verken tingrettene eller SRF vil behandle nye søknader før SRF har fått tilstrekkelig oversikt. SRF vil frem til 1. juni 2026 behandle søknader om ytterligere tilsagn i saker hvor søknad allerede er sendt inn, eller hvor det tidligere er gitt tilsagn (søknader om beløp over 100 000 kroner). I saker hvor det allerede foreligger tilsagn, vil bostyrernes undersøkelser fortsette som normalt.
Uavhengig av garantiordningen har bostyrer via rekvirentansvaret inntil 65 700 kroner til rådighet før det eventuelt søkes om garantimidler. Innenfor denne rammen er bostyreren forpliktet til å gi påtalemyndigheten, Finanstilsynet og Økokrim opplysninger om skyldnerens økonomiske virksomhet som kan danne grunnlag for strafforfølgning. Ingen bo vil derfor bli stående helt uten midler til undersøkelser, selv om de vedtatte rammene for garantiordningen skulle vise seg å bli oppbrukt. Eventuell økning av rammen vil måtte vurderes i den ordinære budsjettprosessen.
Regjeringen er opptatt av å videreutvikle statens ulike garantiordninger for konkurs. Skatteetaten har derfor fått i oppdrag i 2026 å arbeide med samordning av garantiordningene for bobehandling.
Bostyrere spiller en viktig rolle i å avdekke kriminelle forhold, og å opplyse slike forhold gjennom anmeldelser med dokumentasjon mv. Det er likevel viktig å peke på at dette kun er en av en rekke måter en kan avdekke kriminaliteten på. Politiet avdekker mange saker som gjelder konkurskriminalitet, skatte- og avgiftskriminalitet, hvitvasking, og annen økonomisk kriminalitet gjennom bla. informasjonsutveksling med ulike kontrolletater, etterretning, herunder finansiell etterretning fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, samt informasjon fra etterforskninger. Politiets evne til å avdekke, etterforske og irretteføre økonomisk kriminalitet er vesentlig styrket de senere årene, både ved flere store dedikerte budsjettildelinger til Økokrim og politidistriktenes øko-miljøer, samt den nasjonale satsingen mot kriminelle nettverk, som også omfatter nettverk som begår arbeidslivskriminalitet
