5 år siden pandemien – har vi ikke glemt noe?

For nøyaktig 5 år siden – den 12. mars 2020 – stengte Norge ned. Årsaken: et virus på avveie.
Såpass på avveie og såpass potent at det ble definert som en pandemi. Viruset har per 24. februar 2025 tatt over 7 millioner liv. Tar man i tillegg med COVID-19-relaterte dødsfall, er tallet langt høyere.
Vil vi ha like flaks neste gang?
Vaksiner var veien ut av pandemien.
I en ekstremt presset situasjon klarte forskere, myndigheter og legemiddelindustri å utvikle vaksiner på rekordtid. Det er ulike tall på hvor mange liv COVID-19-vaksinene har spart, men en studie fra 2024 anslår 2,5 millioner liv reddet i perioden 2020–2024.
Det viktigste for å sikre norsk helseberedskap er tettere europeisk samarbeid.
Leif Rune Skymoen
Administrerende direktør, Legemiddelindustrien
Norge sto utenfor EUs vaksineforsyning, men fikk tilgang til vaksinene takket være en enkeltperson, svenske Richard Bergström.
Hva gjør vi neste gang?
For det blir en neste gang. Forskere anslår at det er 23 prosent sjanse for en ny pandemi de neste ti årene, som potensielt kan ta livet av 25 millioner mennesker. Siden COVID-19-viruset herjet, har både mpox (tidligere kjent som apekopper) i Kongo og fugleinfluensavirus i USA tatt menneskeliv og minnet oss på alvoret.
Vi må også være forberedt på andre kriser, som ekstremvær, sabotasjer og i verste fall krig. I Norge har vi bedre legemiddellagre enn vi hadde før pandemien. Det hjelper oss litt, men så lenge vi ikke er en del av EUs helseberedskaps- og krisehåndteringsmyndighet HERA (Health Emergency Preparedness and Response Authority), står vi alene.
Det er bekymringsfullt.
Tettere europeisk samarbeid
HERA ble opprettet høsten 2021 som en direkte konsekvens av lærdommene fra pandemien, og deres hovedoppgave er å sikre at EU og medlemslandene er forberedt på å håndtere grensekryssende helsetrusler. De har ansvaret for at det utvikles, produseres, anskaffes og distribueres nødvendige medisinske mottiltak for å kunne dekke Europas behov.
Nå er det viktig at vi ikke sklir tilbake i gamle spor, men heller blir med i det store felleskapet.
Leif Rune Skymoen
Administrerende direktør, Legemiddelindustrien
Men Norge er ikke i EU, og myndighetene har ikke lykkes å forhandle oss inn i HERA. Vi er derfor fremdeles avhengige av ad hoc-løsninger og enkeltpersoner for å kunne få hjelp under en pandemi eller annen krise.
Det viktigste for å sikre norsk helseberedskap er tettere europeisk samarbeid. Samtidig må den norske helseindustrien styrkes, slik at Norge har mer å bidra med i et slikt samarbeid. Da må vi gjøre det mer attraktivt å investere i Norge, i stedet for å gjøre barrierene større ved å svekke den norske konkurransekraften. En enda sterkere helseindustri vil gjøre Norge bedre rustet ved alvorlige mangler og krisesituasjoner.
Det store fellesskapet
Pandemien har vist oss viktigheten av å være kontinuerlig forberedt på nye smittetrusler. Den har vist oss viktigheten av å stå sammen og samarbeide på tvers. Og den har vist oss at vaksiner og legemidler bidrar til at folk kan gå på jobb og holde butikker, sykehus og skoler åpne, og de økonomiske hjulene i gang.
Nå er det viktig at vi ikke sklir tilbake i gamle spor, men heller blir med i det store felleskapet, investerer der det er viktigst å investere, og tenker som speiderne:
Alltid beredt!
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Energikrisen tvinger fram nye politiske allianser
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige

















