Å investere er ikke det samme som å kaste vekk penger

Den «kreative ødeleggelsen»

Kaster vi rett og slett vekk penger hvis vi satser på grønn omstilling? Historien forteller oss at det heller er motsatt.

10. desember mottar Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt Nobelprisen i økonomi. De tre har undersøkt hva som driver økonomisk vekst og velstand over tid. I dag tar kanskje de fleste verdiskapning for gitt, men en jevn vekst er ingen selvfølge. Trekker vi de lange linjene gjennom historien, har stagnasjon vært det mest vanlige. Hvis vi ser på de to siste århundrene, har vår økte velstand i stor grad kommet gjennom en jevn strøm av nye ideer og teknologier. Det er med andre ord innovasjon som skaper vekst, mer enn økt kapital og arbeidskraft. 

Fossile løsninger vil før eller siden uansett ikke ha livets rett. Vi må omstille oss, enten vi vil eller ikke.

Rune Holmen
Direktør samfunnsoppdrag, Enova

Økonomene mener nyvinningene før eller siden vil fortrenge utdaterte løsninger. Det skjer en «kreativ ødeleggelse», fordi de nye teknologiene rett og slett er bedre. Men denne utvelgelsen skjer ikke av seg selv. De som har de utdaterte løsningene, vil holde på sitt og stå i veien for nykommerne.

Innovasjon handler om mennesker

For å få fart på omstillingen, må vi legge til rette for innovasjon og omstilling, konkluderer de prisbelønte økonomene. Ikke bare ved å gi støtte i en sårbar og vanskelig fase, men også ved å dele kunnskap. Det skaper en kultur for endring, fordi vi ikke bare vet at noe virker, men også hvorfor. Et åpent samfunn og deling av det vi vet og kan har ikke kun historisk vært nøkkelen til at innovasjoner kan avløse hverandre. Teknologiutvikling og økt kunnskap er det som bringer oss fremover også i dag, mener økonomene.

Omstilling handler i bunn og grunn om å investere. I fremtiden vår. Det motsatte av å kaste vekk penger.

Opptenningsved

Det er mye som fremdeles er usikkert, men én ting vet vi: Fossile løsninger vil før eller siden uansett ikke ha livets rett. Vi må omstille oss, enten vi vil eller ikke.

Statsstøtte kan sammenlignes med å få hjelp til å fyre opp i peisen. Vår oppgave er altså ikke å stille med selve veden, men å hjelpe til med at ting skjer. Men først må vi se etter om veden er tørr nok, altså om den tekniske løsningen virker lovende. Så må vi sjekke om det er trekk nok i pipa. Hvis alt ser bra ut, at markedet har interesse for at det blir fyr i akkurat den peisen, kommer vi med opptenningsved. Ikke ellers. Brenner det allerede i peisen, hvis markedet fungerer av seg selv, er det ingen vits i opptenningsved. 

Pengene må brukes der de har mest nytte. Da fyrer vi ikke for kråkene.

Rune Holmen
Direktør samfunnsoppdrag, Enova

Vi har ikke uendelig med opptenningsved. Vi forvalter fellesskapets penger. Pengene må brukes der de har mest nytte. Da fyrer vi ikke for kråkene.

Interessante funn

Funnene fra Klimabarometeret forteller også en annen virkelighet: Over halvparten er faktisk bekymret for klimaendringene. De fleste mener også samfunnet vårt satser for lite på fornybart.

Og mange vil ha resultatet: ren luft, trygg fremtid og grønn vekst – hvis fellesskapet legger til rette for det. Da ønsker folk å ta ansvar, vi har et genuint ønske om det.

Å unngå den største boten

Politiet i Sveits bladde i arkivene, og fant ut én ny ting: Det viste seg at stokkanda sju år tidligere hadde vært på samme sted.

På samme dato. Til samme tid. Og fløy i akkurat samme hastighet.

Vi kan ikke gjøre det samme om sju år som vi gjør i dag. Være på det samme stedet. Gjøre det samme og ha kommet like langt. Da blir boten som vi før eller siden må betale mye større enn i dag.

Derfor må vi investere i omstilling nå.