Abelia-direktør svarer Sps programkomité: – Ikke dumt om kunstig intelligens
Senterpartiets programkomite, representert ved leder Anne Beathe Tvinnereim, tester ny politikk for kunstig intelligens og datasentre i Altinget denne uken. Det er friske toner, og hun fortjener ros for å sette en viktig, men underkommunisert utfordring på dagsordenen, skriver Nils-Ola Widme i Abelia, som spør om Sp virkelig er klar over konsekvensene av sine egne ambisjoner.
Nils-Ola Widme
Næringspolitisk direktør, Abelia, styremedlem, Lovdata og Næringslivets Sikkerhetsråd«KI kommer til å være en fullstendig gamechanger både for offentlig tjenesteyting og privat næringsliv, og vi må sørge for at den nasjonale infrastrukturen som KI trenger, også må komme til Distrikts-Norge. Vi kan ikke vente til de største byene har testet det ut først. Vi må ha en plan for at hele Norge skal være konkurransedyktig i det globale kappløpet om KI», sier Anne Beathe Tvinnereim i Altinget tirsdag.
Det er lite å utsette på ambisjonene, når hver bygd og by i Norge skal være konkurransedyktige i et globalt kappløp. Men hva innebærer det egentlig? Når Altinget spør om nettopp dette, svarer Tvinnereim godt – «Det viktigste er tilgang til regnekraft. Det kreves enorme mengder regnekraft, og da snakker man om superdatamaskiner med enorm kapasitet. Det koster masse penger, og krever også mye energi.»
Sp har foreløpig ikke vært optimistiske
Abelia har over tid uttrykt ønske om en sterkere satsing på regnekapasitet i Norge, både i form av tilgang på superdatamaskiner, og mer vanlige datasentre. Senterpartiet har foreløpig ikke vært spesielt optimistiske til det siste, men begge deler er helt nødvendig for å nå målene Tvinnerheim legger opp til. Den "digitale allemannsretten" hun legger opp til vil nemlig først og fremst kreve tilgang til bruk av ferdigtrente verktøy, som ikke krever superdatamaskiner.
Det er lite å utsette på ambisjonene, når hver bygd og by i Norge skal være konkurransedyktige i et globalt kappløp.
Nils-Ola Widme
Næringspolitisk direktør, Abelia
Datasentre i Norge er blant verdens mest energieffektive, og vi kan sende data uten tap til Europa, mens strømeksport gjerne har effekttap på 5-10 prosent over lengre avstander. Det gjør Norge, med kaldt klima og ren kraft, til et Mekka for en datasenternæring i sterk vekst. I hvert fall ville det gjort det, om ikke samtlige senterpartiordførere sa "ikkje i min bakgard". Men om hele Norge skal med, trenger vi faktisk også steder å drifte løsningene fra. Her har nok Tvinnereim en vei å gå i å få med seg eget parti.
Massiv regnekraft
Samtidig som vi trenger plass til en datasenternæring i Norge, trenger vi også, som Senterparti-nestlederen riktig påpeker, massiv regnekraft til trening av KI-modeller. Dette er svært spesialisert infrastruktur, som koster mye å bygge ut. For mye til at Norge kan gjøre det alene. Derfor er det positivt at vi som medlemmer av EuroHPC har tilgang på et stort europeisk samarbeid på feltet.
Tvinnerheim virker å ha flere ambisjoner knyttet til denne nye satsingen. Hun vil både konkurrere med store amerikanske aktører, sikre kapasitet til distrikter og småbedrifter, og sikre at vi har «massiv regnekapasitet» på norsk jord – av sikkerhetshensyn. Det er ikke små ambisjoner, men vi liker politikere som ønsker noe, som vil satse.
Er Sp klar for konsekvensene av ambisjonene?
Men er partiet hennes klar for konsekvensene av disse ambisjonene? De er nemlig like enkle som de er politisk upopulære, særlig i Senterpartiet. Det krever penger, europeisk samarbeid og datasentre i Norge. Man kan nemlig ikke drømme seg til mer regnekraft, ei heller diskutere oss frem til det. Derfor trenger vi ikke, som Tvinnerheim også slenger på, en "diskusjon om hvem som skal ha ansvar for å levere denne regnekraften". De som har regnekraft er de som leverer det, og i dag er dette i stor grad amerikanske selskaper. Om Tvinnerheim vil gjøre noe med dette, nytter det ikke å diskutere om det burde vært slik. Vi må brette opp ermene og begynne å bygge.
Men er partiet hennes klar for konsekvensene av disse ambisjonene? De er nemlig like enkle som de er politisk upopulære, særlig i Senterpartiet.
Nils-Ola Widme
Næringspolitisk direktør, Abelia