Akademikerne: Kompromisspakke med både åte og revesaks

Ledere Hans-Erik Skjæggerud i YS og Jens B. Jahren i YS stat skriver i Altinget at årets statsoppgjør har vært preget av reelle forhandlinger, og at staten som arbeidsgiver har søkt kompromisser. Dette er en merkelig beskrivelse av en prosess der alternativet for Akademikerne og Unio kun har vært å miste sin tariffavtale til fordel for en dårligere avtale, og der statsråd Karianne Tung (Ap) har hatt begge hender på rattet. 

Alternativet for Akademikerne og Unio har kun vært å miste sin tariffavtale til fordel for en dårligere avtale.

Lise Lyngsnes Randeberg & Kari Tønnessen Nordli
Akademikerne

Konflikten handler om fordeling av lønnsmidlene, og om disse skal fordeles lokalt på de ulike arbeidsplassene eller ikke. Akademikerne mener lokal fordeling er nødvendig for å sikre en rettferdig lønnsfordeling som belønner utdanning, kompetanse og innsats. 

Den såkalt «gode kompromisspakka» som YS viser til, og som de har takket ja til sammen med LO, er i realiteten en dårlig skjult felle for å fjerne Akademikerne og Unio fra sin tariffavtale. Vi skal ofre vår lønnsmodell til fordel for en fordeling av lønnsmidlene på 75 prosent lokal fordeling og 25 prosent sentral fordeling. De tilbyr åte som dessverre er festet godt til revesaksa. 

Ved første øyekast kan denne fordelingsnøkkelen virke som et brukbart kompromiss, der størstedelen av midlene går til lokal fordeling. I realiteten er dette «kompromisset» begynnelsen på slutten for vår avtale. Prosentfordelingen mellom lokal og sentral fordeling ville høyst sannsynlig bli utfordret allerede ved neste oppgjør, noe YS og LO allerede har forsikret sine medlemmer om. Og vår tariffavtale ville være historie.