Aldri før har så mange ønsket å bli fastlege. Likevel står 122.000 nordmenn fortsatt uten

– Vi klarer nå å rekruttere flere fastleger, og det er gledelig. Fastlegeordningen er en helt avgjørende del av helse- og omsorgstjenesten vår, sier Cathrine M. Lofthus, som er ny helsedirektør. 

Under Fastlegekonferansen mandag, ble det blant annet diskutert hvordan fastlegeordningen må rigges for fremtiden. Blant annet blir det viktig å imøtekomme behovene til en raskt aldrende befolkning.

I 2024 ble det gjennomført 17,1 millioner konsultasjoner av norske fastleger. Det er en oppgang på 11 prosent fra 2019. Nå går nordmenn til fastlegen i snitt tre ganger hvert år. 

– Vi får flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det betyr at færre skal ta seg av flere. Da må vi videreutvikle tjenestene og samtidig ta vare på det som fungerer allerede, sier Lofthus.

Pasientens behov må styre

Til tross for at fastlegeordninger har vært under press i flere år, peker nå pilene i riktig retning. Med hjelp av ny teknologi og klare prioriteringer fra politisk hold.

Et sentralt spørsmål er hvordan helsepersonell brukes og samarbeider på tvers. Her ser Lofthus både fremgang og utfordringer med dagens system.

– Vi har mange gode eksempler på tverrfaglig samarbeid, men vi har fortsatt et stykke igjen. Vi må bli bedre på å fordele oppgaver, bruke riktig kompetanse til riktig tid, og bygge ned barrierene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier hun.

– Pasientene er opptatt av hvilke tjenester de får – ikke hvem som leverer dem.

Lofthus er optimistisk når det gjelder mulighetene for bedre samhandling i årene fremover, men understreker at digitale løsninger må brukes riktig.

– Digitale verktøy må gjøre hverdagen enklere for både pasienter og helsepersonell. Hvis vi klarer å lage løsninger som bygger bro mellom nivåene og yrkesgruppene, kan pasientene følges bedre gjennom hele forløpet, sier hun.

Mange er fornøyd med fastlegeordningen

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) møtte som vikar for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, som var syk.

– De fleste innbyggere er fornøyde med fastlegen sin. Samtidig ser vi variasjoner: Er man frisk, bosatt i by og har lite behov for legetjenester, så er man ofte svært tilfreds, sier han.

– Men de som har kroniske eller sammensatte plager, rapporterer lavere tilfredshet. For å gi dem bedre oppfølging må vi styrke teamarbeidet på fastlegekontorene.

Mushtaq mener fastlegeordningen er på rett vei, men understreker at det gjenstår arbeid før man kan si seg fornøyd.

– De viktigste tiltakene er å gjøre ordningen mer tverrfaglig og å modernisere den digitalt. Vi må endre finansieringsmodellen og få flere yrkesgrupper inn på fastlegekontorene, sier han.

– I tillegg trenger vi bedre digitale løsninger som gjør det enklere å bestille time, få informasjon og teste nye løsninger som nettlege-forsøket som blir gjennomført i inntil 20 kommuner.

Historisk mange vil bli fastleger

Regjeringen har tidligere lagt frem 13 punkter i en stortingsmelding om «Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus». Her vektlegges det særlig en modernisert fastlegetjeneste med digital utvikling, sterkere folkehelse og forebygging, bedre tjenester til pasienter med store behov, og mer kompetanse og kunnskap.

– Undersøkelser viser at folk ønsker større digital tilgjengelighet og bedre oppfølging for pasienter med kroniske og sammensatte behov. De aller fleste er fornøyde med fastlegen sin, men vi vil utvikle ordningen videre, sier Mushtaq.

Når det gjelder bemanning, peker han på en positiv rekrutteringstrend.

– Det er nå historisk mange leger som ønsker å bli fastleger. Spesialiseringsordningen ALIS oppleves som trygg og stabil, og det gjør yrket attraktivt. Men vi er ikke i mål. Rundt 122.000 mennesker står fortsatt uten fastlege. Vi skal sørge for at alle som ønsker det, får en fastlege, sier statssekretæren.