Takvam: Tvilsomt at gruppearbeidet i Arbeiderpartiet trekker opp en vei ut av bølgedalen

Arbeiderpartiet har de siste ti-åra opplevd flere dype kriser. Jens Stoltenbergs første regjering fikk historisk svake 24,3 prosent og tapte regjeringsmakt på en ydmykende måte. Partiet samlet seg om ny politikk, nye samarbeidspartnere og vant makten tilbake i den rød-grønne alliansen i 2005.

Etter valgnederlaget i 2017, etterfulgt av #metoo, krisehåndtering og Trond Giskes fall fra maktposisjoner, møtte partiet igjen dramatisk velgersvikt i skyggen av et populistisk Senterparti som i mellomtiden etablerte seg som opposisjonsleder. Arbeiderpartiet redefinerte seg i retning av kjernevelgerne og «vanlige folk», oppnådde en sakte opphenting og fikk, med dagens øyne, et anstendig valgresultat på 26,3 prosent.

Regjeringsmakten ble vunnet med drahjelp av det samme Senterparti og en sterk venstrevind for både Rødt og SV. Med dette som bakteppe synes holdningen i partiets ledelse å være at historien kan gjenta seg: Arbeiderpartiet kan vinne opinionen tilbake, når strømpriser, inflasjon og krig blir erstattet av en ny normalitet, og regjeringen kan peke på at deres tøffe beslutninger i nåtid virket og ga resultater for vanlige folk.