Brenna om lederlønninger i helseforetakene: – Forstår at folk reagerer

Lederlønndebatt

Debatten om lederlønninger i helseforetakene, og særlig i Helse Nord, har skapt kraftige reaksjoner. 

Ansettelsen av en kommunikasjosdirektør uten utlysning og med 1,85 millioner i lønn utløst betydelig uro, særlig fordi dette skjer samtidig som flere sykehus varsler store økonomiske underskudd og omfattende kutt i pasientnære tjenester. 

– Styrene har ansvaret for fastsettelsen av lønnen, men regjeringen vil tydeliggjøre forventningene i styringslinjen og følge opp utviklingen tett, sier Brenna. 

Reaksjonene har vært sterke både lokalt og nasjonal, med henvisning til at helseforetaket fremstår som «topptungt» og skjermet fra de økonomiske kuttene som nå rammer pasientbehandlingen.

Nå ønsker Brenna og Arbeiderpartiet å ta grep.

Forslaget som ble fremmet om at regjeringen skal gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene, ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer. Kun Senterpartiet og SV stemte mot.

– Jeg forstår at mange reagerer på de tallene som har kommet frem, og avstanden mellom fagfolk på gulvet sammenlignet med direktørenes lønn, sier Brenna. 

Beskyttelse mot RS-virus

RS-virus har de siste årene fått økt oppmerksomhet, særlig etter at nye vaksiner og forebyggende tiltak ble tilgjengelige.

Flere fagmiljøer har tatt til orde for å inkludere beskyttelse mot viruset i barnevaksinasjonsprogrammet, men beslutningen innebærer både faglige og økonomiske avveininger. 

– Foreldre skal ha trygghet for ungene sine. Innlemming av beskyttelse mot RSV er absolutt ønskelig, men her finnes det ulike virkemidler og virkestoffer, sier Brenna.

– Bør beskyttelse mot RSV tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

– Vaksine er ett av disse virkemidlene. Basert på faglige råd, kost–nytte-vurderinger og gjeldende prioriteringskriterier, vil vi ta en kunnskapsbasert avgjørelse på hvilke tiltak som er mest fornuftige, sier Brenna.

Stortinget ber nå regjeringen utrede og komme tilbake med en helhetlig vurdering av hvordan forebygging av alvorlig RSV-sykdom hos sped- og småbarn best kan ivaretas, etter forslag fra Ap.

Døgnkapasitet i psykisk helsevern

Mangelen på døgnplasser i psykisk helsevern har vært tema i flere år, og både pasientorganisasjoner og fagfolk varsler om et presset system.

Stortinget ber nå regjeringen utarbeide en plan for å øke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern i tråd med faglige framskrivninger.

– Døgnkapasiteten i psykisk helsevern er sprengt. Hva vil Ap gjøre for å få opp kapasiteten – og sikre at nok folk jobber der?

– Folk skal få den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Regjeringen vil utarbeide en plan for å øke døgnkapasiteten i tråd med faglige framskrivninger, sier Brenna.

– For å sikre nok fagfolk til å jobbe der skal rekruttering og utdanningskapasiteten styrkes. Det skal legges til rette for heltidskultur, videreutdanning, bedre oppgavedeling mellom profesjoner og bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette gir trygghet for folk.

Ny helsereform og sykehusøkonomi

Et mulig skille mellom drift og investering i sykehusene er blant forslagene som nå skal vurderes når ny helsereform utredes.

Brenna understreker at Arbeiderpartiet går inn i arbeidet med et åpent, men kritisk blikk – og advarer mot å trekke konklusjoner før konsekvensene er godt nok belyst.

– Arbeiderpartiet er opptatt av god finansiering av sjukehusene våre og at vi investerer i gode behandlingsbygg, sier Brenna. 

– Kan Ap støtte å skille mellom drift og investering i sykehusene når ny helsereform skal utredes?

– Vi vet at mange ønsker et slikt skille. Derfor er det naturlig at det inngår i en åpen og kunnskapsbasert utredning. Vi mener fortsatt at et slikt skille mellom drift og investering medfører stor risiko, og at det er mulig å trå feil, svarer Brenna.

– Vi konkluderer først etter at konsekvensene er faglig belyst og veid opp mot alternativer.