Cato Ellingsen: Utviklingshemmedes menneskerettigheter er ikke en protokolltilførsel

Stortinget behandler i disse dager stortingsmelding om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Etter at arbeids- og sosialkomiteen nå har lagt frem sin innstilling, tyder alt på at Stortinget i stor grad fraskriver seg sitt ansvar for menneskerettighetsbruddene som er blitt gjort og som stadig blir dokumentert. Aldri før har inkorporering av funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven vist seg viktigere.

I 2016 kom NOU 2016:17 På lik linje, som dokumenterte menneskerettighetsbrudd overfor personer med utviklingshemming på nesten alle livsområder. Etter at NOUen ble lagt frem, skjedde det svært lite og i 2018 ba Stortinget om en stortingsmelding, slik at de kunne behandle en helhetlig sak om menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. 

Aldri før har inkorporering av funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven vist seg viktigere.

Cato B. Ellingsen
Vararepresentant på Stortinget (SV)

Regjeringen skal ha ros for ny melding

Til tross for gjentatte lovnader klarte ikke en borgerlig regjering å legge frem en slik melding før nåværende regjering tok over ansvaret. Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal ha ros for at de ikke la det store arbeidet som var gjort i departement, fagmiljø og sivilsamfunn i en skuff, og at de før jul la frem en melding til Stortinget, 6 år etter at NOUen som la grunnlaget for meldingen ble overlevert myndighetene.

Det Stortinget ba regjeringen om, var en stortingsmelding «med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre». Mens den borgerlige regjeringen ikke klarte å legge frem noen stortingsmelding i det hele tatt, la nåværende regjering frem en melding som det er vanskelig å se inneholder tilstrekkelig med tiltak for å følge opp stortingsvedtaket.

Menneskerettigheter under press

Meld. St. 8 (2022–2023) «Menneskerettar for personar med utviklingshemming» støtter i stor grad virkelighetsbeskrivelsen fra NOUen. Menneskerettighetene til utviklingshemmede er under press. Meldingen slår (selvsagt) fast at personer med utviklingshemming skal nyte godt av de samme rettighetene som alle andre. Videre skriver regjeringen at politikken «skal fremje menneskerettane og dermed likeverd, likestilling, medverknad og respekt for det frie valet til den enkelte. Politikken vår skal bidra til å få slutt på diskriminering, ufridom og urettvise.»

Dessverre er det lite i meldingen som peker på konkret endring som vil styrke menneskerettighetssituasjonen og få slutt på diskriminering.

Sentrale organisasjoner på feltet skrev i en felles høringsuttalelse til stortingskomiteen at regjeringens «målsettinger er sammenfallende med organisasjonenes og CRPD sine overordnede mål, men det er få konkrete tiltak å spore i meldingen.» Videre skrev de at ingen «av regjeringens foreslåtte tiltak vil ha inngripende virkning i riktig retning, og vil bare medføre endringer i den grad kommunene ønsker.»

Vage formuleringer utfordrer

I høst og i vinter har jeg vært møtende vararepresentant i Stortinget. Noe av det jeg har lært av å være stortingsrepresentant, har vært hvor viktig det er å være tydelig og konkret både i innspill til vedtak, og også i formuleringene av selve vedtakene. Vage formuleringer og store ord er utfordrende både for politikere og de som skal gjennomføre politiske vedtak, hvis målet er handling og forandring. Like lite som det gir utslippskutt å si at en er for klima og miljø, hjelper det på menneskerettighetssituasjonen for personer med utviklingshemming at en sier at en er for frihet og likestilling.

Dessverre følger arbeids- og sosialkomiteen opp med en innstilling til Stortinget som er i tråd med regjeringens melding; mange fine store ord, nesten ingen «forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre». 

Det eneste komiteen har samlet seg om, er å vedlegge meldingen protokollen. Selv ikke de to forslagene som får flertall, om å sikre arbeid og meningsfull aktivitet til flere personer med utviklingshemming, klarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet å tilslutte seg.

Fortsatt tid til å bygge flertall

Mot slutten av året kommer ekspertgruppen som skal vurdere hvordan funksjonsevnekonvensjonen skal inkorporeres i norsk lov. Selv om jeg er sterk tilhenger av å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven, har jeg av og til tatt meg i å lure på om vi har vært litt for opptatt av å rettsliggjøre politikken på denne måten. Når politikken nå ser ut til å svikte menneskerettighetene til personer med utviklingshemming, tydeliggjør Stortinget selv hvor viktig en slik inkorporering faktisk er. 

Saken kommer opp i Stortinget etter påske, og det er fremdeles tid til å bygge flertall om tiltak som faktisk vil sikre at denne gruppen får oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. En kan begynne med SV og Rødt sitt foreliggende forslag om beslutningsstøtte.

Hvis komiteens innstilling i saken blir stående, er det fristende å bruke Greta Thunbergs velkjente ord etter COP26:

«Here’s a brief summary: Blah, blah, blah. But the real work continues outside these halls. And we will never give up, ever.»

Når politikken nå ser ut til å svikte menneskerettighetene til personer med utviklingshemming, tydeliggjør Stortinget selv hvor viktig en slik inkorporering faktisk er.

Cato B. Ellingsen
Vararepresentant på Stortinget (SV)

---

MERKNAD: Cato Brunvand Ellingsen er vararepresentant for Oslo SV, og jobber til daglig som fagsjef i Stiftelsen SOR som i over 70 år har jobbet for å styrke rettigheter, levekår og tjenester til personer med utviklingshemming.