Debatt

Nei til EU: Urovekkende tendens at det stilles krav om at opposisjonelle røster bør gå stillere i dørene

Forsøk på å hevde at den ene eller andre parten i EU- og EØS-debatten løper fremmede makters ærend, tjener bare den som vil undergrave vårt demokrati og det frie ordskiftet, skriver leder i Nei til EU Roy Pedersen

Leder i Nei til EU Roy Pedersen mener scenariene FFI har tegnet opp i sin rapport om påvirkning fra fremmede makter er et forsøk på å undergrave det frie ordskiftet om norsk EØS-medlemskap.
Leder i Nei til EU Roy Pedersen mener scenariene FFI har tegnet opp i sin rapport om påvirkning fra fremmede makter er et forsøk på å undergrave det frie ordskiftet om norsk EØS-medlemskap.Foto: Fredrik Hagen / NTB
Roy Pedersen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Forsøk på å hevde at den ene eller andre parten i EU- og EØS-debatten løper fremmede makters ærend, tjener bare den som vil undergrave vårt demokrati og det frie ordskiftet.

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.

Særlig etter Russlands invasjon av Ukraina ser vi imidlertid en urovekkende tendens til at våre norske, demokratiske verdier gradvis blir omdefinert til et krav om at opposisjonelle røster bør gå stillere i dørene – i demokratiets navn.

Folkelig protest 

Ettersom fremmede statlige aktører kan ha interesse av å skape uro og svekke tilliten til myndighetene, blir enhver folkelig protestbevegelse etter denne logikken en potensielt destabiliserende trussel.

Ettersom fremmede statlige aktører kan ha interesse av å skape uro og svekke tilliten til myndighetene, blir enhver folkelig protestbevegelse etter denne logikken en potensielt destabiliserende trussel

Roy Pedersen
Leder i Nei til EU

Nei til EU og andre EØS-motstandere er av flere medier beskyldt for å spre usannheter når vi har sagt at Norge er blitt en av de mest lojale undersåttene av Den europeiske union, og at dette går på tvers av folkeviljen slik den kom til uttrykk i 1972 og 1994. På eller mellom linjene blir Nei til EU anklaget for å dyrke konspirasjonsteorier og/eller løpe fremmede aktørers ærend når vi sår tvil om Storting og regjering forvalter folkets tillit slik de burde etter Grunnloven. Slike anklager har tiltatt i styrke i senere tid.

Atmosfære av mistenksomhet

Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke kommer opp til behandling i Lagmannsretten i kommende uke. Er det tenkelig at en kjennelse i favør av Nei til EU kan utløse beskyldninger om at retten har vært utsatt for utenlandsk påvirkning? Kan rettens dommere velge å stemme mot sin overbevisning for helt å gardere seg mot mulig mistanke om fremmed manipulering? Forhåpentligvis ikke.

Slike spørsmål vil imidlertid oppstå i et samfunn der meningsutveksling er avløst av en atmosfære av mistenksomhet. Heldigvis er det norske samfunnet og vårt rettsvesen ikke kommet dit. Verken EU-motstandere eller EU-tilhengere vil ha et sånt Norge.

Les også

Likevel er det grunn til å passe på. PST bruker i sin trusselvurdering det temmelig tøyelige begrepet «antistatlig tankegods». Uten sammenligning for øvrig er dette et uttrykk vi drar kjensel på fra tyrkiske, russiske eller kinesiske sikkerhetstjenester. Deler av rapporten fra Forsvarets Forskningsinstitutt om scenarioer for uønsket påvirkning av norske valg må forstås som mistenkeliggjøring av EU- og EØS-motstand.

«En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS vil være et betydelig skritt i den retningen», skriver FFI-forskerne i ett av sine scenarioer. Det skumle bildet som tegnes opp er blant annet som følger: «Det skrives hyppige innlegg i landets regions- og lokalaviser hvor det tas til orde for utmelding av EØS. Tekstene er lokalt tilpasset, men bygget rundt samme mal.»

Dette siste er en utbredt praksis for de fleste interesse- og næringsorganisasjoner.

Påfallende i FFIs rapport

Mest påfallende i rapporten fra FFI er at ingen av scenarioene handler om mulig fremmedstatlig påvirkning for å presse Norge inn i EU. For eksempel for å avverge mulige norske begrensninger av strøm- eller gasseksport, til la oss si Tyskland eller Nederland.

Mest påfallende i rapporten fra FFI er at ingen av scenarioene handler om mulig fremmedstatlig påvirkning for å presse Norge inn i EU

Roy Pedersen
Leder i Nei til EU

Det er krig i Europa, økonomisk krise i rask utvikling og økende konfrontasjon mellom maktblokker. Fremmedstatlig påvirkning er en reell trussel som vi må være på vakt mot.

Samtidig må vi være oppmerksomme på faren for at slike trusler kan utnyttes av hjemlige myndighetsorganer, politikere og mektige mediehus til å stigmatisere og stilne uønsket kritikk. Vi kan risikere å få et samfunn der frykt og selvsensur overtar. Resultatet blir at debatten uteblir og demokratiet vi alle vil forsvare, forvitrer.

Om det skulle skje, kan fremmede makter som ønsker å lamme det norske demokratiet, si seg fornøyd. Den beste vaksinen for begge sider i EU- og EØS-debatten, er å avvise forsøk på å hevde at motstanderen løper fremmede makters ærend; det være seg Russland, Tyskland, Storbritannia eller andre.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00