Analyse av 
Therese Rist

Derfor er kvotemeldingen viktig: En ilddåp for minister Myrseth

Nylig kunne fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) legge fram regjeringens kvotemelding i sin hjemby Tromsø. Det satte punktum for et arbeid som har pågått hele inneværende regjeringsperiode, og som det har vært knyttet stor spenning til. Sakens kjerne er fordelingen av kvoter mellom ulike typer fartøy. Kort sagt: Hvem skal få fiske hvor, når og hvor mye?

Meldingen er mest avgjørende for Nord-Norge, og det er ikke så rart: Åtti prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Dette er fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Therese Rist. 
Meldingen er mest avgjørende for Nord-Norge, og det er ikke så rart: Åtti prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Dette er fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Therese Rist. Foto: Montasje: Marius Fiskum / Nærings- og fiskeridepartementet
Therese Rist

Meldingen har fått det klingende navnet Folk, fisk og fellesskap, og stikkord er «forutsigbarhet», «rettferdighet» og «mangfold». Myrseths hovedbudskap kan oppsummeres enkelt: De store aktørene vil bli nødt til å gi til de små.

Siden har debatten blåst opp til mer enn frisk bris, især nord i landet. Her er tre grunner til at kvotemeldingen har stor betydning: 

1. Den kan forsterke motsetningene i en allerede konfliktpreget næring

Fiskerinæringen har stor betydning for norsk økonomi. Hvis man ser hele den fiskeribaserte verdikjeden under ett, sysselsatte den 33 400 personer i 2022, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Nofima. Av disse var 18 000 direkte sysselsatt i flåteleddet. Samme år bidro flåten med 33,2 milliarder kroner i verdiskapning, ifølge forskernes beregninger, og eksporten av norsk fisk var rekordhøy. Det er dette som står på spill. 

Fakta
  • Det er et sentralt mål at den minste flåten skal få fiske mer, gjennom bedre tilgang på kvoter. Blant annet skal to prosent av torskekvoten overføres fra konvensjonell gruppe til sjarkflåten.
  • Regjeringen gjeninnfører de såkalte trålstigen og sildestigen, som er ordninger for dynamisk fordeling av torske- og sildekvoter mellom trålere og kystflåten.
  • Det innføres en ny ordning hvor de minste sjarkene får slå sammen to kvoter på ett fartøy.
  • Båter uten kvote fisker i det som kalles «åpen gruppe». Disse skal få tilgang til å fiske mer.
  • Regjeringen støtter seg på Norges Fiskarlags kompromissforslag når det gjelder refordeling av de omsettelige kvotene etter endt levetid.
  • Regjeringen strammer inn på hvor mye fiskekvoter hver enkelt aktør kan eie, for å begrense eierkonsentrasjonen i kystfiskeflåten.
  • Regjeringen vil sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet, i tråd med anbefalinger fra Riksrevisjonen.
  • Regjeringen vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere om det bør opprettes en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser. 

Kilde: Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Men det er ikke slik at fisk er fisk. Det er langt mellom de kystnære småsjarkene og trålerne ute på storhavet, og de har nokså ulike interesser. Det vises også i antallet medlemsorganisasjoner for fiskerne. Norges Fiskarlag, som representerer bredden, er naturlig nok de som har vært mest lystne på kompromisser. «Norge trenger fiskeren. Fiskeren trenger stabile rammevilkår,» proklamerer de, og roser kvotemeldingen, som i stor grad speiler deres egne forslag. Mest fornøyd er de med forutsigbarheten meldingen gir. Med rette, kan man si om en melding som i stor grad opprettholder status quo.

Fiskebåt er organisasjonen for den havgående fiskeflåten. De peker på at kvotemeldingen betyr betydelig tapte inntekter for deres medlemsbedrifter, når de små skal få på bekostning av de store. Først og fremst mener de det vil ramme over de rundt 2000 ansatte i havfiskeflåten, som jo også i all hovedsak er bosatt langs den kysten hvor regjeringen ønsker «folk i husan».

Norges Kystfiskarlag, derimot, som er kystflåtens organisasjon, mener meldingen ikke går langt nok i å reversere en fiskeripolitikk som etter deres oppfatning har hatt negativ påvirkning for kystsamfunnene gjennom flere tiår. De mener dessuten de store aktørene akker seg uten grunn over den foreslåtte omfordelingen, som de anser som relativt beskjeden.

2. Den er skjebnesvanger for Nord-Norge

Meldingen er mest avgjørende for Nord-Norge, og det er ikke så rart: Åtti prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen. Nordland, Troms og Finnmark er – ved siden av Møre og Romsdal – de fylkene som har flest registrerte fiskere. Tromsø, hvor meldingen ble framlagt, er en av Norges største fiskerikommuner og har en av landets største fiskerihavner. Mange kjenner på at landsdelens skjebne omtrent blir forseglet i kvotemeldingen. {{quote:6550:R}}

De små fartøyene fisker nært kysten og lander fangsten lokalt. Derfor har de stor betydning for lokalsamfunnene langs norskekysten, spesielt i nord. Fiskeripolitikk er distriktspolitikk. Kvotemeldingen er et forsøk på å snu en trend som Riksrevisjonen påpekte i sin rapport fra 2020: Dagens kvotesystem har ført til færre små, lokale fiskemottak og har hatt negative konsekvenser for lokalsamfunnene.

Et hett tema langs kysten er unges mulighet til å etablere seg i fiskeryrket. Med dagens ordning har det vært svært vanskelig, siden prisene på kvoter har skutt i været. En av grunnene til det, er at kvotene i kystflåten er konsentrert på få hender, noe Riksrevisjonen også har kritisert. Regjeringen ønsker nå å sikre at flere får, noe de unge, små aktørene jubler for. For de såkalte «kvotebaronene» betyr det at de må selge unna deler av sine oppsamlede kvoter.

Regjeringen skal for øvrig se på tiltak for rekruttering til fiskeryrket og sikre større åpenhet om kvotepriser, slik Riksrevisjonen har rådet dem til. Men det er simpelthen utsatt. Ifølge kvotemeldingen er dette spørsmål en arbeidsgruppe skal behandle «senere». 

3. Den er en ilddåp for minister Myrseth

Alles øyne var rettet mot nord da kvotemeldingen endelig var ferdigstilt. Landsdelen hvor meldingen vil få størst konsekvenser, og landsdelen hvor den skulle presenteres framfor en fullsatt sal og med havet som bakgrunn. Det er også en landsdel hvor regjeringspartiene sliter med oppslutningen. 

Det var  avgjørende at arvtakeren leverte på forventningen om et tydelig nordnorsk avtrykk i meldingen.

Therese Rist
Frilansjournalist

Det hele ble ikke mindre nervepirrende av at statsminister Støre byttet mannskap i oppløpet til meldingen. Bjørnar Skjæran var ansett som en stødig og erfaren politiker på fiskerifeltet, og spesielt i Nordland var mange skeptiske til å miste «sin» mann i regjeringen. Det var derfor avgjørende at arvtakeren leverte på forventningen om et tydelig nordnorsk avtrykk i meldingen. Myrseth, som er opprinnelig fra Lavangen og nå bosatt i Tromsø, burde vite hvor støvelen trykker. Det er ulike oppfatninger om hvorvidt hun besto testen. Lokalavisa ga totalslakt, og mente hun svikter landsdelen. Det er som kjent fra sine egne man skal ha det.

Myrseth startet fremleggingen med å si at denne meldingen ikke er noen revolusjon. Mange mener hun burde gjort mer revolusjonerende grep. SV, Rødt og MDG er blant partiene som mener at kvotemeldingen ikke går langt nok i å sikre forutsigbarhet for de minste fartøyene og fortsatt levende kystsamfunn.

Spørsmålet er om den foreslåtte kvotepolitikken vil skape tiltrengt stille hav, eller nye stormer. Det skal Stortinget ta stilling til i april. 

Les også

Omtalte personer

Cecilie Myrseth

Næringsminister (Ap)
Profesjonsstudium i psykologi (Universitetet i Tromsø 2015)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00