Bli abonnent
Annonse
Debatt

Derfor må inkassosalærene ned – ikke opp

Det er gode menneskelige og samfunnsøkonomiske grunner til å begrense inntjeningen på inkassoinnkreving, mener innleggsforfatteren.
Det er gode menneskelige og samfunnsøkonomiske grunner til å begrense inntjeningen på inkassoinnkreving, mener innleggsforfatteren.Foto: Helen Mehammer/Forbrukerrådet og Terje Bendiksby/NTB
9. desember 2025 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Mange inkassokrav skyldes forglemmelser eller utsettelser. Men det er også mange som stammer fra mennesker som har, eller er på vei inn i, dype økonomiske problemer. Gjeldsproblemer kan ødelegge søvn, relasjoner, helse og arbeidsevne, for både den det gjelder og deres barn eller andre nærstående.

Gjeldsproblemer belaster med andre ord også offentlige budsjetter. Derfor må vi se på inkassobransjen som en aktør i et større problemområde vi som samfunn bør håndtere bedre. Forbrukerrådet mener Finans Norge gir et svært skjevt bilde av bransjen og deres rolle. 

Om bransjens lønnsomhet og rådgivning 

Inkassodirektør Eddy Kjær i Finans Norge gir etter vår oppfatning et selektivt faktagrunnlag i kampen om økte salærer til bransjen: 

 

Forbrukerrådet er opptatt av at inkassobransjen ikke unødig skal bidra til at flere får alvorlige gjeldsproblemer. 

Guro Sollien Eriksrud
Fagsjef forbrukerøkonomi, Forbrukerrådet

Tre problemer med gebyrene i inkassobransjen 

Forbrukerrådet er opptatt av at inkassobransjen ikke unødig skal bidra til at flere får alvorlige gjeldsproblemer. Vi mener dagens høye inkassosalærer skaper utfordringer på i hovedsak tre måter:

Inkasso er ikke et vanlig marked med en kjøper og en selger. Forbrukeren betaler for en tjeneste de ikke har bestilt, til en pris de ikke kan påvirke. Avtalen blir derimot inngått mellom to profesjonelle aktører. Da bør ikke kostnadene blir for store for forbruker. Inkassobransjen argumenterer for at salærene har stått stille lenge. Men nivået i Norge er fortsatt blant de høyeste i Europa, flere ganger høyere enn i Finland og Sverige. Det er åpenbart at det gjør betalingsvanskene hos personer som sliter enda tyngre.  

Forbrukerrådet har lenge påpekt at dagens modell gjør det lønnsomt at folk betaler for sent. I 2019 viste Finanstilsynets tilsyn at bransjen årlig utbetalte betydelige returprovisjoner til oppdragsgivere. Gratis inkassotjenester til kreditorene er fortsatt vanlig. Inkassoselskapenes kunder slipper med andre ord kostnader, men får en del av inntektene. Resultatet er et system som belønner mislighold fremfor forebygging. 

Les også

3. Dårlige kredittvurderinger får for lite konsekvenser 

For høye salærer kan også forsterke en uheldig dynamikk i kredittmarkedet. Forbrukerrådet har lenge observert at en del banker har en svært offensiv markedsføring, kombinert med slappe kredittvurderinger. Det øker faren for at mennesker får lån og kreditter de aldri burde fått, med tilhørende farer. Forbrukerrådet mener kredittgiver bør bære mer av disse konsekvensene, men de høye inkassosalærene bidrar til at det ikke skjer.

Kredittbanken, medlem av Finans Norge, forklarte det slik i høringssvaret om inkassosalær: «Dersom inkassosatsene økes, vil inkassoselskapene kunne forvente høyere inntekter per krav, dette vil igjen gjøre dem villige til å betale en høyere pris for de misligholdte porteføljene. Når långiverne kan selge misligholdt gjeld til en høyere pris, reduseres deres egen risiko ved utlån. Dette kan motivere til en mer risikofylt utlånspraksis, der lån innvilges til personer med høyere risiko for mislighold.»

Finanstilsynet rapporterte i 2024 at over 142.000 låntakere hadde mer enn fem ubetalte usikrede kreditter, med et gjennomsnitt på over 430.000 kroner i gjeld. Mye av denne gjelden ender hos inkassoselskapene, ofte via finansieringsforetak i samme konsern. Å øke salærene i et slikt landskap kan bidra til mer samfunnsskadelige praksiser. 

Politikerne bør være klar over bransjens selektive faktagrunnlag og sette salærene inn i en større sammenheng.

Guro Sollien Eriksrud
Fagsjef forbrukerøkonomi, Forbrukerrådet

Hva vi trenger 

Forbrukerrådet mener, i likhet med Konkurransetilsynet, at en forutsetning for en velfungerende inkassokonkurranse er at oppdragsgiver betaler en andel av innkrevingskostnaden. Målet bør være å kutte salærene nok til at det blir mer lønnsomt for dem som har penger til gode, at folk betaler i tide, enn at de betaler for sent. Det vil redusere insentivene til å selge misligholdt gjeld og dempe presset på sårbare forbrukere. 

Selvsagt må vi ha et system for å drive inn krav som ikke blir betalt, og inkassogebyrer har en viktig funksjon i å motivere skyldnere til å betale når de skal. Men hvordan vil vi at systemet skal virke, og til hvilken pris – for hvem? 

Når Stortinget snart skal behandle ny inkassolov, bør politikerne være klar over bransjens selektive faktagrunnlag og sette salærene inn i en større sammenheng. De fleste partier gikk til valg på, med ulike formuleringer, at de vil begrense inntjeningen på inkassoinnkreving. Det er det gode menneskelige og samfunnsøkonomiske grunner til.

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026