Dette har regjeringen levert på arbeidslivsfeltet

Arbeiderpartiet har styrt arbeidsdepartementet i ett år. Vi gjør opp et foreløpig regnskap på hvordan de har levert på de høye ambisjonene i Hurdalsplattformen.

Marte Mjøs Persen overtar stolen som arbeids- og inkluderingsminister av Bjørnar Skjæran som var midlertidig arbeidsminister etter at Hadia Tajik gikk av.
Marte Mjøs Persen overtar stolen som arbeids- og inkluderingsminister av Bjørnar Skjæran som var midlertidig arbeidsminister etter at Hadia Tajik gikk av. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Hans Andreas Starheim

Da Arbeiderpartiet gjeninntok regjeringskontorene for ett år siden, var det med store ambisjoner på arbeidslivsfeltet. Det er ingen tvil om at Hadia Tajik kom til arbeids- og inkluderingsdepartementet med en plan om å vise at hun kunne levere stor gjennomføringskraft på et av partiets absolutte kjerneområder.

Det er blitt vesentlig stillere fra arbeidsdepartementet etter at Tajik i vinter måtte levere nøkkelkortet videre til Marte Mjøs Persen, men det betyr ikke nødvendigvis at fremdriften har stoppet opp. I høst ligger det flere store saker i behandlingskøen til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og etter ett år gjør vi opp foreløpig regnskap på hva som er blitt kvittert ut, og hva som enda ligger på arbeidsminister Persens bord.

Saker som er levert

Oppheving av den generelle adgang til midlertidig ansettelse

Som sin første markeringssak leverte Tajik i desember i fjor forslaget om å oppheve den mye omtalte «bokstav f» i arbeidsmiljølovens paragraf 14-9, andre ledd. Loven, som sa at avtaler om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag «likevel [kan] inngås for en periode på inntil 12 måneder», var lite brukt. Den var likevel symbolsk viktig, fordi den ble møtt med massive protester fra fagbevegelsen da den ble innført av regjeringen Solberg i 2015.

Daværende arbeidsminister Robert Eriksson utenfor Stortinget i forbindelse med en politisk streik mot regjeringen Solbergs forslag til endringer i arbeidsmiljøloven i 2015.
Daværende arbeidsminister Robert Eriksson utenfor Stortinget i forbindelse med en politisk streik mot regjeringen Solbergs forslag til endringer i arbeidsmiljøloven i 2015. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Økning av fagforeningsfradraget

I regjeringens såkalte tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022, ble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økt med 50 prosent. Fradraget hadde frem til da stått uendret siden Stoltenberg leverte sitt siste budsjett i 2013. Regjeringen har lovet at fradraget skal ytterligere økes i statsbudsjettet for 2023, slik at det fordobles i forhold til nivået under Solberg-regjeringen.

Arbeidstilsynet skal gi flere gebyrer

I tildelingsbrevet til Arbeidstilsynet for 2022 er det lagt inn en formulering om at tilsynet i større grad skal bruke overtredelsesgebyrer. Det blir også presisert at gebyrene «i størst mulig grad [skal] bidra til økt etterlevelse», og at størrelsen skal stå i forhold til dette. Med andre ord – de som bryter reglene skal bøtelegges oftere, og hardere.

Kollektiv søksmålsrett

Stoltenberg II-regjeringen innførte en rett for fagforeninger til å reise søksmål om de mener en virksomhet har brutt innleiereglene ved innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Også dette ble opphevet av regjeringen Solberg. Saken har vært viktig for fagbevegelsen, og i januar leverte Tajik forslaget om å gjeninnføre en slik rett.

Pensjon fra første krone (i år)

Muligheten for å opparbeide pensjon fra første krone er det tverrpolitisk enighet om å innføre. Det eneste som skiller den sittende regjeringen fra den borgerlige opposisjonen, er at sistnevnte ønsket en innføring fra 1. januar 2023. Etter først å ha sagt at hun trengte mer tid på gjennomføringen, kastet Tajik seg likevel rundt og endringen ble innført 1. januar i år.

Fjerning av «karensår» for arbeidsavklaringspenger (AAP)

Den borgerlige regjeringen innførte i 2018 en regel om at personer som avslutter AAP-perioden på tre år uten å ha kommet i jobb, mister ytelsen, og må vente ett år før de kan søke om ny AAP-periode. Regjeringen endret dette, og nye regel trådte i kraft 1. juli i år.

Nye arbeidstidsregler for hjemmekontor

Det var forrige regjeringen som sendte ut et høringsutkast om endring i forskriften om arbeid som utføres i hjemmet. I utkastet konkluderte man imidlertid ikke på spørsmål om arbeidstid. Nesten et år senere var det arbeidsminister Marte Mjøs Persen som satte den nye forskriften, og der ble de særlige reglene som tidligere gjaldt for arbeidstid i hjemmet tatt bort. Fra 1. juli i år er det arbeidsmiljølovens regler som har gjeldt, også på hjemmekontoret.

Innstramming av bemanningsbransjen

Hadia Tajik rakk å sende sine omfattende forslag til regulering av bemanningsbransjen på høring før hun måtte gå av, men det ble Persen som sendte den endelige proposisjonen til Stortinget. Denne skal behandles der i høst. I pakken ligger blant annet fjerning av muligheten til innleie ved midlertidige behov, en godkjenningsordning for bemanningsforetak, rett til fast stilling etter to års innleie, og et forbud mot innleie i byggenæringen i Oslofjord-området.

Styrking av retten til heltid

Også dette forslaget ble først sendt på høring av Tajik, men endelig proposisjon ble levert av Persen. Forslaget pålegger arbeidsgiver å dokumentere behovet for deltid, og gir deltidsansatte fortrinn ved ekstravakter. Også dette forslaget behandles i Stortinget i høst.

Norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk

Handelsdepartementet har sendt på høring et lovforslag som er delvis basert på konklusjonene fra det partssammensatte Holmefjordutvalget, som vil underlegge alle skip i norsk økonomisk sone å følge norske lønns- og arbeidsvilkår. Høringsfristen gikk ut i august, og en proposisjon er ventet i løpet av høsten.

Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminialitet ble nokså stillferdig offentliggjort lørdag 1. oktober. Handlingsplanen følger en form ligner den som ble brukt av Solberg-regjeringen under navnet Strategi mot arbeidslivskriminalitet, og inneholder 35 konkrete tiltak mot sosial dumping or arbeidsliskriminalitet.

Saker som ennå ligger på statsrådens bord

Fougner-utvalget

Både Tajik og Persen har uttrykt at de ønsker å følge opp de 15 konkrete forslagene til lovendringer som kom fra Fougner-utvalget i fjor sommer. Men når, og nøyaktig på hvilken måte, er fremdeles ikke klart. Senest i et skriftlig svar til Stortinget i mai i år sa Persen at regjeringen er «godt i gang med oppfølgingen», og at de arbeider «med sikte på å legge frem en lovproposisjon så snart som mulig».

Norgesmodellen

Hos Næringsdepartementet ligger arbeidet med å utvikle den såkalte Norgesmodellen med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Et forslag kan trolig ventes i løpet av høsten.

Handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren

Å sette i gang arbeidet med denne planen var en del av regjeringens 100-dagersplan, og arbeidet ble igangsatt rett før hundredagersfristen gikk ut. Planen er trolig rett rundt hjørnet.

 

Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre ankommer Hurdalsjøen hotell til sonderinger mellom AP, Sp og SV i september 2021.
Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre ankommer Hurdalsjøen hotell til sonderinger mellom AP, Sp og SV i september 2021. Foto: Lise Åserud / NTB

I Hurdalsplattformen

Noen utvalgte punkter i regjeringsplattformen som det foreløpig ikke er kommet noe konkret fra regjeringen på:

  • Fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport.
  • Innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven
  • Sette ned en lavinntektskommisjon
  • Styrke arbeidsmarkedstiltakene betydelig slik at en større andel av de som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb, blant annet ved økt brukt av lønnstilskudd og opplæring. Bemanningen i NAV må også varig styrkes for å sikre tettere oppfølging av brukerne
  • Innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti
  • Etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet (A-krimsentre) og gjøre sentrene sterkere og mer operative
  • Styrke allmenngjøringsordningen
  • Gjennomføre et heltidsløft i tett samarbeid med kommuner, helseforetak og partene i arbeidslivet

 

Presisering (Endret 4.oktober kl. 15.00): Den opprinnelige utgaven av denne artikkelen hadde "Øke organisasjonsgraden ved å gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, ytterligere unntak og rettigheter" som et av punktene hvor regjeringen ennå ikke har levert konkrete forslag. Dette er ikke helt riktig, da fagforeninger med innstillingsrett har fått ytterlige rettigheter i prop 131L  om inn- og utleie fra bemanningsforetak 

Omtalte personer

Hadia Tajik

Stortingsrepresentant (Ap), medlem, energi- og miljøkomiteen
Master i menneskerettigheter (Kingston University 2006), master i rettsvitenskap (Universitetet i Oslo 2012)

Marte Mjøs Persen

Arbeids- og inkluderingsminister, leder, Vestland Ap
Bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap (Universitetet i Bergen)

E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon