Digital beredskap må opp i forsvarsklassen

Småpenger til kommunene

Kommunene er førstelinjen i det sivile beredskapet. Regjeringen legger opp til vekst på 4,2 milliarder i kommunesektorens frie inntekter neste år, men justert for utgifter til befolkningsendringer gir det bare et økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner. Dette er småpenger i en krisetid. Over halvparten av norske kommuner sliter allerede med å få budsjettene til å gå opp. Resultatet er at investeringer i kritisk infrastruktur, som utskifting av sårbare IT-systemer og nødvendig oppgradering, ikke prioriteres. Når kommunene ikke prioriteres, svekkes hele samfunnets beredskap. 

For at dette skal bli et budsjett som trygger landet i en utrygg tid, må regjeringen ta ansvar.

Kjetil Lein og Øyvind Husby

I mars i år avdekket Nasjonal kommunikasjonsmyndighet store sårbarheter i Norges digitale infrastruktur, spesielt i Buskerud og Innlandet. Fiberkabler til mobil- og bredbåndsnett lå åpent og var svært utsatt for ekstremvær, uhell og sabotasje. Under ekstremværet «Hans» i august 2023 mistet store deler av Ål sentrum mobil- og internettdekning over lengre tid. Dette gjorde det vanskelig for kommunen å varsle og informere innbyggerne, og illustrerer hvor kritisk digital infrastruktur er for lokal beredskap og krisehåndtering.

Det haster med å trygge landet

I en landsrepresentativ undersøkelse fra september 2025 svarer én av tre nordmenn at de tror det er sannsynlig at Norge rammes av et digitalt angrep som slår ut viktige samfunnsfunksjoner i mer enn 24 timer. Nye trusler som hybrid krigføring og cyberangrep, spesielt mot samfunnskritiske tjenester, øker i fart og kompleksitet. Dette understrekes av blant andre Etterretningstjenesten, NSM og Tollvesenet.

Det haster med å trygge vår digitale grunnmur. For at dette skal bli et budsjett som trygger landet i en utrygg tid, må regjeringen ta ansvar – og minst doble bevilgningen til digital infrastruktur.