En liten, sann historie som dessverre ikke kan brukes til så mye

Andre observasjon

Alle fra portør til kirurg var gjennomført hyggelige, imøtekommende og lett tilgjengelige. (Tenk å få nytrukket kaffe på post-op!)

Det er nesten så man kan mistenke at de trives både med og på jobben sin.

Så lurer jeg da på...

Var denne opplevelsen en følge av dagens organisering og finansiering av helsetjenesten? Var den rett og slett et utslag av mer enn 20 år med helseforetaksmodellens uovertrufne fortreffelighet? Eller kom den på tross av dagens organisering? Har jeg egentlig bare observert overarbeidet (og underbetalt) helsepersonell som heroisk holder velferdsstatens flaggskip flytende under New Public Management sitt tyngende åk?

Se, det kan jeg ikke si noe som helst om. Min historie er det vi på fint kaller «anekdotisk bevisføring». Det en én person (min) sin observasjon av étt (mitt) tilfelle. Selv om jeg hadde døpt om meg selv til «informant» og fått noen til å bruke meg i en kvalitativ studie, ville vi ikke kunnet trekke noen vettuge konklusjoner. 

Min historie er det vi på fint kaller «anekdotisk bevisføring».

Jon Magnussen
Professor i helseøkonomi, NTNU

Men vi kunne jo utvidet dette til en studie av alle de andre som var innom ortopedisk dagkirurgi, f.eks. gjennom en tremånedersperiode høsten 2025. Laget et fint spørreskjema med klart formulerte utsagn og en svarskala fra 1–5. Beregnet gjennomsnitt, standardavvik og testet for signifikans.

Hva om alt dette ga det samme bildet som min historie? Da ville vi hatt en assosiasjon. To eller flere forhold inntreffer samtidig. Det er en helseforetaksmodell, og pasienter og ansatte er/virker fornøyd. St. Olav har innført helseplattformen og noe går på skinner.

Men assosiasjonen gir dessverre like dårlig grunnlag som min anekdote til å si at det ene («systemet virker») inntreffer som følge av det andre («helseforetaksmodellen, helseplattformen»). Assosiasjon har aldri vært, og vil aldri bli det samme som årsak. 

Julegaven til den som har alt

Man skulle jo tro at jeg slo inn en åpen dør her. Eia var det slik.

Altfor store deler av norsk debatt forsimples ved at assosiasjon tolkes som årsak. Det foreløpige intellektuelle bunnpunktet kom nok med Covid-pandemien, men dagens helsepolitiske debatter henger tidvis ikke langt etter. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med problemet.

Når Nissen og hans gode hjelpere nå sitter på Nordpolen og finsliper neste års gaveliste, skal de derfor få et gratis tips fra meg:

Et godt gammeldags brevkurs, «Slik skiller du mellom årsak og assosiasjon». Kurset varer ett år, og en ny leksjon med obligatoriske øvingsoppgaver sendes ut hver 14. dag.

Kurset er en gave til og obligatorisk for:

a) de fleste stortingsrepresentanter,

b) absolutt alle journalister,

c) et deprimerende stort antall norske professorer,

d) alle som driver en skravlepodcast med episodelengde over 30 minutter og mer enn 300 lyttere.

Inntil brevkurset er bestått, tillates ikke kursdeltakerne – verken skriftlig, muntlig eller gjennom sosiale medier – å ytre seg i offentligheten om forhold som angår organisering, finansiering og drift av helsetjenesten.

Å, for et fredfullt og deilig 2026 vi kunne fått.

God jul!