Energi er blitt verdens viktigste maktvåpen

Bjørn Kjærand Haugland
Administrerende direktør, Skift Næringslivets Klimaledere
Jens Ulltveit-Moe
Grunnlegger og konsernsjef, Umoe
Energi har gått fra å være en handelsvare til å bli et strategisk maktvåpen. Konfliktene i Midtøsten, Russlands bruk av gass mot Europa og Kinas kontroll over grønne verdikjeder viser at energi nå handler om makt, sikkerhet og geopolitisk innflytelse.
I dette landskapet har Norge en unik posisjon. Vi er allerede en energistormakt gjennom olje, gass og vannkraft. Men fremtidens konkurransekraft handler ikke bare om å produsere energi, den handler om å kontrollere teknologi, infrastruktur og industrielle verdikjeder.
Derfor må Norge tenke nytt om energi. Kraftnett, havvind, hydrogen, karbonfangst og ny grønn industri er både klimapolitikk, sikkerhetspolitikk og industripolitikk.
Norge kan bli langt mer enn en stabil energileverandør til Europa. Vi kan bli en strategisk partner i utviklingen av Europas nye energisystem. Det krever politiske ambisjoner, fordi energikampen i stor grad vil definere den nye verdensordenen og Norges plass i den.
Energi som pressmiddel
Vi går inn i en epoke der energi både er en innsatsfaktor i økonomien og selve fundamentet for geopolitisk styrke. Tilgang til energi, ikke bare pris, blir avgjørende.
Tilgangen kontrolleres i økende grad av et fåtall eksportører. USA fremstår som den klare vinneren i dette bildet. Landet har gått fra å være verdens største importør, til å bli en energigigant med betydelig eksportkapasitet, særlig innen LNG. Russland, til tross for sanksjoner, beholder sin rolle som energi makt. Samtidig styrkes flere land i Midtøsten, som kan kapitalisere på økt geopolitisk risiko og høyere priser.
På den andre siden står Europa og store deler av Asia. De er netto importører i et marked som blir både strammere og mer politisert. Erfaringene etter Russlands invasjon av Ukraina var en forsmak. Energi ble et pressmiddel, og prisene skjøt i været.
Hormuzstredet, Suezkanalen og andre kritiske transportårer er geopolitiske risikoområder. Selv små forstyrrelser kan få store konsekvenser. I et slikt landskap blir spørsmålet både hva energi koster og tilgang.
Norges største eksportnæring er også vår største sårbarhet,
Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe
Europeisk dilemma
Historien gir et viktig korrektiv til dommedagsanalysen. Etter oljesjokket i 1973 falt global tilgang med rundt 10–15 prosent. Responsen var kraftig. Massiv utbygging av kjernekraft, energieffektivisering og diversifisering. Resultatet ble økt tilbud og lavere priser.
Det samme kan skje igjen. Høye priser vil utløse investeringer i ny produksjon, både fossil og fornybar, som etter hvert demper markedet. Men her ligger også kjernen i Europas dilemma. Når prisene faller, er det en risiko at tempoet i omstillingen også faller.
For Europa betyr dette:
- Akselerere utbyggingen av fornybar energi kraftig for å styrke egen forsyning og redusere strategisk sårbarhet
- Løfte energieffektivisering til et hovedspor i energipolitikken, slik at hver kilowattime utnyttes bedre og behovet for import reduseres
- Bruke energipolitikken aktivt til reindustrialisering, ved å styre kraften mot ny, konkurransedyktig industri og øke verdiskapingen per kilowattime
Norge står i en særstilling som en av Europas viktigste energileverandører. På kort sikt styrker dette vår posisjon. Norsk gass og kraft er en strategiske ressurser for europeisk sikkerhet.
På lengre sikt er bildet mer krevende. Etterspørselen etter fossil energi vil være variabel, og Europas mål er tydelig om at avhengigheten av fossil energi skal ned. Norges største eksportnæring er dermed også vår største sårbarhet dersom vi overinvesterer og ender opp som «Europas siste bensinstasjon».
Vi kan bli mer enn en stabil energileverandør til Europa.
Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe
Vi kan bli strategisk partner
Norge må nå bruke handlingsrommet energiposisjonen gir oss til å bygge det neste kapittelet. Mer fornybar kraft, raskere elektrifisering, nye grønne verdikjeder og økt energieffektivitet.
Vi kan bli mer enn en stabil energileverandør til Europa. Vi kan bli en strategisk partner i utviklingen av Europas nye energisystem. Det krever politiske ambisjoner, fordi energikampen vil forme både den nye verdensordenen og Norges plass i den.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart
- Mistet jobben i svensk statlig etat etter å ha uttrykt støtte til Extinction Rebellion
- Flæte var utleid til Kongsberg. Nå endrer FD forklaring
- EU-parlamentets mektigste politiker: – Å være utenfor EU har ulemper. Det er en realitet
- Sykehusene mangler 1,7 milliarder. Ber Stortinget slutte med detaljstyringen
- Riksrevisjonen er stort sett fornøyd med Ukraina-støtten, men kritiserer Forsvarsdepartementet og Norad



















