ESA tar norske myndigheter til retten. Mener pasienters adgang til sykehusbehandling i utlandet begrenses ulovlig

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) over lengre tid har vurdert om norske myndigheter følger sine forpliktelser til å gi pasienter adgang til å velge sykehusbehandling i andre EØS-stater. Det følger av EØS-avtalen at norske myndigheter må la sine pasienter få behandling i EU og dekke kostnadene til dette, om pasienten ønsker det.

Spørsmålet har kommet på ESAs bord etter en rekke klager. ESA har nå undersøkt saken nøye, og har hatt dialog med norske myndigheter. ESAs konklusjon er at Norge ikke følger EØS-regelverket, og derfor ber kontrollorganet nå EFTA-domstolen om å vurdere saken. Det skriver ESA i en pressemelding som ble offentliggjort tirsdag. 

Vi er ikke enige med ESA i at det norske regelverket om dekning av utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land er i strid med EØS-retten.

Ellen Rønning-Arnesen
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Fleksibilitet gjennom EØS-avtalen

– Pasienter skal kunne få sykehusbehandling i tide dersom det er behov for det, enten i Norge eller i EØS-området og gjennom en enkel prosess. Denne fleksibiliteten er en av hovedfordelene som EØS-avtalen gir pasienter, sier ESAs president Arne Røksund i følge ESAs pressemelding. 

– Vi er ikke enige med ESA i at det norske regelverket om dekning av utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land er i strid med EØS-retten. Vi mener ikke nasjonal lovgivning og praksis begrenser enkeltpersoners rett til å søke sykehusbehandling i andre EØS-stater, slik ESA skriver i sin pressemelding. Det skriver Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en kommentar til Altinget.

– Gjennom dialog med Norge har vi sett at det er gjort noen forbedringer i pasienters rettigheter. Samtidig gjenstår kjerneproblemene, og det er derfor vi tar denne viktige saken til EFTA-domstolen, forklarer Røksund i ESAs pressemelding.

Mener Norge har flere ordninger

Ett av argumentene til ESA er at søknader om behandling i utlandet har strengere vilkår i Norge enn hva EØS-retten tillater. Som et eksempel trekkes frem at pasienter selv må dokumentere at behandlingen i utlandet er «mer effektiv» enn den offentlige behandlingen som tilbys i Norge. Strengere vilkår svekker pasienters rettssikkerhet mener ESA. Kontrollorganet har gått igjennom mer enn 500 vedtak.

Departementets statssekretær Rønning-Arnesen oppgir at Norge har flere ordninger som gir pasienter rett til å få dekket utgifter til helsehjelp, blant annet sykehusbehandling, i andre EØS-land. Norge har tatt inn EUs trygdeforordningen som gir pasienter rett til dekning av planlagt behandling i utlandet.

 Det er komplisert å være pasient som vil ha behandling i utlandet. Mange stanger hodet i veggen

Arne Røksund
President i ESA

– Norge har videre, i sin gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet, valgt å gi brukerne rett til å få refundert utgifter til sykehusbehandling mottatt i andre EØS-land, uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning, skriver Rønning-Arnesen.

En varslet sak

– Det er komplisert å være pasient som vil ha behandling i utlandet. Mange stanger hodet i veggen, sa ESA-president Arne Røksund til Altinget da ESA i november i fjor ba norske myndigheter rydde opp i regelverket.

 ESA har lenge varslet at søksmålet kan komme. :

• Saken startet opp i 2014
• Allerede i 2019 ble det besluttet å ta Norge til EFTA-domstolen. 
• Men det kom nye opplysninger som etterhvert ledet til et nytt formelt åpningsbrev i saken, som ble sendt norske myndigheter i mai 2022
• En såkalt grunngitt uttalelse ble sendt i oktober 2022, hvor ESA mente det forelå brudd på regelverket og ba norske myndigheter svare
• Den 26. juli 2023 fattet ESA vedtak om å ta Norge til EFTA-domstolen