EU-avtale på plass: Ny særavgift for energiselskaper skal gi penger til en dyr vinter

EU-landene må redusere strømforbruket ved toppbelastninger, fossile energiselskaper må betale et solidaritetsbidrag, og så må strømselskapene betale en særavgift dersom de har unormal fortjeneste. Dette skal utgjøre en pengepott som sendes tilbake til forbrukerne.

Dette er hovedtrekkene i avtalen som EUs energiministre er blitt enige om i Brussel fredag.

– Det er en virkelig god dag, for Europa som en helhet har nå blitt enige om om å gjøre noe for å få ned de svært høye prisene på strøm, sa Danmarks klimaminister Dan Jørgensen (S) etter rådsmøtet.

Avtalen følger opp forslaget til presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen. I begynnelsen av september la hun frem en plan for hvordan noen penger kan sendes tilbake til forbrukere og bedrifter som er hardt rammet av de høye energiprisene, som forventes å bli verre når vinteren kommer.

Vi vil nå ta den unormale fortjenesten fra dem og bruke midlene til dempe de høye prisene for forbrukerne

Dan Jørgensen
Danmarks klimaminister

I tillegg til en tilleggsbeskatning for produsenter av elektrisitet, inneholder avtalen også en obligatorisk reduksjon i etterspørselen etter elektrisitet i perioder med toppbelastninger. I tillegg må produsenter av fossil energi betale et såkalt solidaritetsbidrag.

Ifølge EU-kommisjonen kan pengene som kommer inn i statskassen beløpe seg opp mot 140 milliarder euro, som EU-statene kan bruke til å hjelpe sårbare forbrukere og bedrifter.

Avtalen gjelder fra 1. desember. Kravet om energisparing utløper 31. mars 2023, mens kravet om tilleggsbeskatningen av energiselskaper gjelder frem til 31. juni 2023.

Pristak på 180 euro

Den mest omdiskuterte delen av avtalen er et pristak og en særavgift for energiselskapene, som har tjent ekstraordinært mye penger på energikrisen. Dette er fordi de har hatt mye høyere inntekt uten at det har blitt dyrere for dem å produsere strøm.

Blant annet er produsenter av grønn strøm fra vindturbiner og solceller i søkelyset.

Konkret skal pristaket være 180 euro per megawattime strøm – 1.910 norske kroner. Dette er en gjennomsnittspris for perioder med toppbelastning før energikrisen. For tiden er strømprisen i Danmark og Norge omtrent det dobbelte.

Hvis strømprisen stiger over 180 euro, må pengene som overstiger dette beløpet gå til statskassen.

– Vi vil nå ta den unormale fortjenesten fra dem og bruke midlene til dempe de høye prisene for forbrukerne, sa den danske klimaministeren.

Alle detaljer venter

Hvilke energiselskaper som konkret vil bli berørt i Danmark, og hvor mye de skal betale i ny særavgift, avventer fortsatt. Det vil først være helt på plass de neste månedene, sa Dan Jørgensen.

– Jeg kan ikke sette et tall på det i dag, det er veldig komplekst, sa Jørgensen.

Han påpekte at det fra dansk side har vært viktig med en avtale hvor staten også kan gripe inn overfor mellommennene som har tjent et ekstraordinære overskudd på energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina.

På det danske markedet er det ofte mellommenn som har tatt den store gevinsten av de høye prisene på strøm, mens energiprodusentene har gjort langsiktige avtaler med en lavere fastpris på sin energi.

– Det er viktig å kunne få tilbake noe av pengene til forbrukerne, men nøyaktig hvordan vi skal gjennomføre dette er for tidlig å si, sa Dan Jørgensen.