EU vedtar kjønnskvotering i bedriftsstyrer

Tirsdag vedtok Europaparlamentet en ny lov om kjønnskvotering i bedriftsstyrer. 

Innen 2026 må selskaper ha minst 40 prosent av det underrepresenterte kjønn blant styrerepresentantene, eller 33 prosent blant den samlende ledergruppen.

– Dette er et etterlengtet øyeblikk, et øyeblikk som skal feires som et gjennombrudd innen likestilling, skriver presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, i en pressemelding.

Etter ti år siden forslaget fra EU-kommisjonen, vil vi nå ha en EU-lov for å bryte glasstaket til børsnoterte selskapers styrer. 

Ursula von der Leyen
President, EU-kommisjonen

Ligget på bordet i 10 år

EU-kommisjonen la frem forslaget i november 2012. Europaparlamentet vedtok sin stilling i 2013, men Rådet for den Europeiske Union klarte ikke å komme til en enighet med enkelte av medlemslandene.

Uenighetene omhandlet om lovverket skulle bli bindene på EU-nivå og om dette var den beste måten fremover mot likestilling.

14. mars i år vedtok rådet sin generelle tilnærming, og opphevet dermed blokkeringen av vedtaket. Europaparlamentet bekreftet sitt standpunkt på nytt, og startet forhandlingene med Europarådet.

7. juni nådde parlamentet og rådet en politisk enighet, som dermed banet vei for det endelige vedtaket.

Norge tidlig ute

 Mange har trodd at endring i kjønnsbalanse i styrer og toppledelse 'vil gå av seg selv'.

Turid Elisabeth Solvang
Grunnlegger, European Women on Boards

Den norske modellen for kjønnskvotering for offentlige eide foretak ble innført i 2004, og deretter for private allmennaksjeselskaper i 2006. 

– Etter å ha fulgt og deltatt i prosessen siden forslaget ble fremmet for EU-kommisjonen i 2012, ser jeg dette vedtaket som et gjennombrudd. Da kjønnskvotering ble innført i norske ASA-styrer førte det til en svært opphetet debatt både i Norge og internasjonalt. I dag har over 20 land innført tilsvarende reguleringer, blant dem en rekke EU-land. Mange har trodd at endring i kjønnsbalanse i styrer og toppledelse 'vil gå av seg selv'. Innføringen av EUs Gender Directive er en erkjennelse av at hardere virkemidler må til for å utnytte hele den kompetente talentpoolen av begge kjønn, sier Turid Elisabeth Solvang til en tekstmelding til Altinget.

Solvang er en av grunnleggerne av European Women on Boards (EWOB). EWOB er en europeisk paraplyforening baser i Brussel. Foreningen jobber for å øke likestillingen og kjønnsmangfoldet i beslutningsorganer og styreroller i Europa.

– Jeg må legge til at jeg er svært stolt over å være med-stifter og nå Advisory Board medlem av European Women on Boards, som har vært en viktig spiller for å drive prosessen fremover, sier Solvang.

Siden 2019 har EWOB publisert en kjønnsmangfoldindeks. Indeksen overvåker fremdriften for kvinners deltakelse i beslutningstaking mot målet på 40 prosent. Dette gjøres ved å gjennomgå og rangere over 600 børsnoterte selskaper på nasjonalt og europeisk nivå. Indeksen gir en poengsum mellom 0 og 1. I 2021 ble den samlende scoren for bedrifter i Europa på 0,59 poeng.