Får kritikk for hastverksarbeid: «Oppblåst og totalt urealistisk»

I dag får laboratoriene samme refusjon fra staten uavhengig av om analysene de foretar er bestilt fra en fastlege eller Dr. Dropin. Dermed subsidierer staten en helprivat helsetjeneste der pasienten i utgangspunktet skal betale fullt ut for undersøkelse og behandling.

Det vil helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og regjeringen ha slutt på.

Fra 1. mai skal helprivate behandlere betale for alle blodprøver, vevsprøver og annet som de ønsker å få analysert. Helse- og omsorgsdepartementet anslår at staten kan spare store summer på forslaget, som ligger i statsbudsjettet. Men i høringsrunden kritiseres regjeringen både for dårlig faktagrunnlag og for hastverk.

Kritiseres for hastverksarbeid

Både Tannlegeforeningen og Legeforeningen er blant kritikerne. Sistnevnte skriver at forslaget «fremstår som et hastverkstiltak som lider av betydelige mangler på konsekvensutredninger», og mener det bør forkastes.

Ifølge Legeforeningen bygger de aktuelle endringsforslagene på et svært begrenset kunnskapsgrunnlag. «Legeforeningen mener det er stor sannsynlighet for at endringsforslagene vil gi økt belastning på det offentlige helsevesenet og andre utilsiktede konsekvenser», skriver de i sin høringsuttalelse.

Tannlegeforeningen mener det er uheldig at et så «prinsipielt viktig spørsmål som dette blir fremlagt i en hastig budsjettprosess, hvor det ikke har vært tilstrekkelig tid til utredning og involvering av relevante fagmiljøer».

Foreningen skriver videre at «mangler ved prosessen medfører at forslagene ikke bygger på et nødvendig kunnskapsgrunnlag og svekker sannsynligheten for å realisere de mål som ligger til grunn for endringsforslagene i høringsnotatet».

Koster 400–500 millioner i året

Forslaget ble sendt ut på høring før jul. Da begrunnet helseministeren det med at det «handler om å støtte opp om og prioritere ressursene i vår felles helsetjeneste, inkludert i den delen av de private tjenestene som har avtale med det offentlige».

Kort oppsummert foreslår regjeringen å:

• Avvikle refusjon for lab-undersøkelser når analysene er bestilt av helprivate aktører uten avtale med det offentlige. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har anslått at staten utbetaler 400–500 millioner kroner i året i refusjon for slike analyser.
• Oppheve de regionale helseforetakenes plikt til å ta imot analyser fra helprivate tjenesteytere.
• Gjøre det mulig for helseforetakene å tilby analyser mot full betaling. Om de vil gi tilbudet, kan de selv avgjøre.

Regningen går til pasientene

HOD spår at de helprivate aktørene på kort sikt vil fortsette å sende prøvene til de samme laboratoriene som tidligere – mot betaling. Antagelsen er at dette bidra til mer effektiv ressursbruk, samt økte kostnader hos helprivate leger.

Denne kostnadsøkningen «vil etter departementets vurdering sannsynligvis veltes helt eller delvis over på de privatbetalende pasientene», skriver HOD i forslaget. Departementet spår derfor prisøkning på helprivate legetjenester.

Besparelsen for staten anslås som noe lavere enn statens utgifter til refusjon i dag. Regjeringen påpeker at det f.eks. kan skyldes at flere kan komme til å velge fastlege fremfor helprivat lege – eventuelt at de oppsøker fastlege bare for å få utført laboratorieundersøkelser.

Også helseforetakenes økonomi kan på ulikt vis bli påvirket av endringene. Alt i alt har regjeringen derfor anslått at staten vil spare 292 millioner kroner i år – og 438 millioner kroner med helårseffekt i 2027.

Sår tvil om tallgrunnlaget

Både Dr. Dropin, Aleris, NHO Geneo og Fürst medisinsk laboratorium er sterkt kritiske til departementets regnestykker.

Fürst skriver i sitt høringssvar at «innsparingene bygger på et feilaktig og svært mangelfullt datagrunnlag, og at det verken er tatt hensyn til de økonomiske konsekvensene av tiltaket, hvordan det vil påvirke pasienttilbudet eller hvilke merkostnader som vil oppstå i den offentlige helsetjenesten».

Fürst omtaler innsparingsestimatet som grovt overvurdert og mener forslaget til og med kan representere en kostnadsøkning dersom man tar med alle konsekvensene.

Helsedirektoratet har ifølge Fürst ikke klart å identifisere de helprivate bestillerne når de har laget regnestykkene og tatt med refusjon som går til private som har avtale med det offentlige. 

Sterkt kritikkverdig

NHO Geneo mener regjeringens regnestykker «bygger på feilaktig datagrunnlag» og mener at den forutsatte budsjettinnsparingen derfor blir vesentlig lavere enn antatt.

«Samtidig er det ikke gjennomført en tilstrekkelig konsekvensutredning av hvilke faktiske effekter tiltaket vil ha for pasienter, pasientsikkerhet og helsetjenestens samlede funksjon», skriver organisasjonen.

Det vises også til at private aktører over lengre tid har vært klare til å rapportere om sin helseaktivitet til Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i tråd med nye krav.

«I påvente av at Folkehelseinstituttet etablerer og igangsetter innsamling av disse dataene, fremstår det som sterkt kritikkverdig å foreslå et omfattende og strukturelt inngrep basert på antagelser og manglende kunnskap», skriver NHO Geneo, som ber regjeringen trekke forslaget.

Dr. Dropin mener flere faktorer tyder på at regjeringens innsparingsanslag er «oppblåst og totalt urealistisk», mens Aleris omtaler den antatte økonomiske innsparingen som «i beste fall illusorisk».

Økt press på den offentlige helsetjenesten vil i realiteten øke kostnadene i stedet for å redusere dem.

Aleris
I høringssvar til HOD

«Økt press på den offentlige helsetjenesten vil i realiteten øke kostnadene i stedet for å redusere dem», påpeker Aleris, som beskriver hvordan pasienter kan la være å få undersøkt prøver hos private for så å bestille ny time hos fastlege – med samme analysekostnad til slutt.

Også advarsler fra offentlige aktører

Også offentlige helseaktører som Helse Sør-Øst, Sykehuset Vestfold HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF omtaler datagrunnlaget som usikkert. Alle de fire regionale foretakene uttrykker likevel støtte til forslaget. Det samme gjør flere av helseforetakene.

De mener bl.a. at det kan bidra til reduksjon av overforbruk av laboratorietjenester, og til å sikre at statlige midler brukes i tråd med offentlige prioriteringer. Helse Nord påpeker at forslaget kan bidra til bedre kontroll og styring av laboratorietjenester i offentlig regi. 

Til tross for støtte, stiller flere helseforetak likevel spørsmål ved forslaget. Noen frykter utfordringer knyttet til fakturering og administrasjon, samt prissetting og skattlegging.

Både Sykehuset Vestfold HF og Sykehuset Østfold HF mener at forslaget kan ha så mange utfordrende sider at de ender med å advare mot den planlagte gjennomføringen. Sistnevnte frykter bl.a. svekket screening og rusomsorg, økt press på fastleger og sykehus, samt høyere kostnader og lengre ventetider for pasientene.

Helseforetaket er ett av flere som signaliserer at endringen iverksettes for kjapt. Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus foreslår at iverksettelsen utsettes til 1. januar 2027.

Innspillene vil inngå i vurderingen

Altinget har konfrontert Helse- og omsorgsdepartementet med kritikken mot datagrunnlaget i saken.

– Det økonomiske anslaget som har vært brukt i saken er usikkert, men det er ikke uvanlig å anvende usikre økonomiske anslag i slike prosesser», svarer HOD i en e-post.

Det er ikke uvanlig å anvende usikre økonomiske anslag i slike prosesser.

Helse- og omsorgsdepartementet

Departementet påpeker at nødvendige lov- og forskriftsendringer nå har vært på offentlig høring. Saken er til behandling, og innspillene vil ifølge HOD inngå i den videre vurderingen av forslaget.