FHI-direktøren advarer: Svekket beredskap med regjeringens statsbudsjett

Tvinges til oppsigelser

Toppen Stoltenberg snakker om er selvsagt koronapandemien, som ga store ekstrabevilgninger til FHI. Nå skal både aktiviteten og bevilgningene ned på mer normalt nivå, men ifølge FHI-direktøren legger regjeringen opp til at det skal gå altfor raskt og for langt ned.  

– Dette må gjøres ved å stanse all nyrekruttering og all erstatning av ansatte som slutter. Vi regner også med å måtte gå til oppsigelser, men vi skal følge regelverket, så budsjetteffekten kommer først i 2024, sier Stoltenberg.

Vi vil prioritere beredskap og overvåking, men kan ikke love at vi har god beredskap.

Camilla Stoltenberg
FHI-direktør

Hun anslår at i størrelsesorden 300 av 1256 årsverk må bort bare i 2023. Av disse må trolig mellom 75 og 125 årsverk kuttes gjennom en aktiv nedbemanning, inkludert oppsigelser. Stoltenberg kjenner ikke til en så stor oppsigelsesprosess i staten før, og hun frykter konsekvensene.

– Vi vil prioritere beredskap og overvåking, men kan ikke love at vi har god beredskap. Vi vil ha lav beredskap ved en forverring i pandemien og nye kriser. Det skyldes at vi ikke kan erstatte folk som slutter, og at en del av dem som slutter nå, tar med seg beredskapskompetansen vi er avhengige av.

– Dere har bygget opp en kompetanse som nå forsvinner?

– I stor grad. Verken vi eller resten av Norge var forberedt på omfanget og varigheten av koronakrisen. Det tok tid å rekruttere og utvikle den kompetansen vi trengte, og det var nødvendig å ansette en del i faste stillinger, sier Stoltenberg.

– For øyeblikket er det høy risiko og uforutsigbarhet knyttet til nesten alle våre oppgaver.

Får ikke penger til pandemihåndtering

For det er ikke bare de 300 stillingene som må kuttes i 2023 som bekymrer FHI-direktøren. I tillegg må øvrige driftskostnader reduseres med 100 millioner kroner. Dette fordi FHI er pålagt å fortsette overvåkingen og håndteringen av pandemien i hvert fall ut juni 2023, i tråd med regjeringens strategi, uten at det er bevilget penger til det i statsbudsjettet.

– Vi hadde regnet med at dette ville være finansiert. At vi skal utføre oppgaver for pandemihåndtering som ikke blir dekket i budsjettet, var det som overrasket oss mest, sier Stoltenberg.

At vi skal utføre oppgaver for pandemihåndtering som ikke blir dekket i budsjettet, var det som overrasket oss mest.

Camilla Stoltenberg
FHI-direktør

I de 100 millionene dette anslås å koste, ligger det også varige oppgaver som FHI skal fortsette med når pandemien er over. Et eksempel er automatisk innmelding av laboratoriesvar til det nasjonale smittevernregisteret MSIS. Stoltenberg anslår at minst 30 av de 100 millionene vil være varige kostnader.

– Å ta ned disse nye løsningene, selv når koronastrategien tar slutt, vil være både samfunnsøkonomisk og beredskapsmessig ulønnsomt, så det kan vi ikke gjøre, sier hun.

– Vi har fått beskjed om å løse dette ved hjelp av omdisponering. Det er svært krevende, for det er jo ikke slik at medarbeidere som har som jobb å forske på psykisk helse, raskt kan bli kompetente til å bygge opp eller drifte et overvåkingssystem for smittsomme sykdommer for eksempel.

Seksdobling av strømutgifter

En tredje utgift som volder bekymring for Stoltenberg, er etterslepet av arbeidsoppgaver etter pandemien. FHI har et stort etterslep av både lovpålagte og kontraktsfestede oppgaver, og hun anslår at det vil kreve cirka 90 årsverk eller 90 millioner å ta det igjen, slik FHI har fått pålegg om.

I tillegg kommer betydelige kostnadsøkninger, som alle opplever og vil oppleve også neste år. Stoltenberg sier hun har full forståelse for at utviklingen i økonomien også får effekt for FHI, men hun tror FHI er i en særlig utsatt posisjon sammenlignet med de fleste statlige etater.

– Vi kommer for eksempel til å få en stor økning i strømutgifter sammenlignet med andre etater. Vi har ansvar for vaksinelagre, som krever temperaturregulering og kontroll gjennom hele døgnet. I tillegg bruker vi mye strøm i Biobanken, hvor det lagres biologisk materiale, og i laboratoriene.

FHI regner med at strømutgiftene vil øke fra rundt ti millioner i 2020 til 57 millioner i 2023. Ifølge Stoltenberg er det nokså begrenset hvor mye FHI kan få til av bygningsmessige innsparinger de neste par årene.

– Det er ganske stor forskjell på FHI og andre etater som ikke har så store drifts- og infrastrukturutgifter som vi har, sier hun.

– Å endre på disse funksjonene vil kreve utredninger og kanskje lovendringer. Det tar tid, og det er ikke sikkert man kan finne andre løsninger en gang. 

Krisemøte med helseministeren

Stoltenberg hadde tirsdag møte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) om de økonomiske utfordringene.

– Er det mulig å få til å drive FHI med de rammene som er foreslått i budsjettet?

– Vi jobber for å få det til, men det er mitt ansvar å forklare konsekvensene. Nå er det høy risiko for at vi ikke har god nok beredskap for forverring av pandemien og nye kriser. Og det er høy risiko for at noe kan gå galt på flere områder i instituttet.

Nå er det høy risiko for at vi ikke har god nok beredskap for forverring av pandemien og nye kriser. 

Camilla Stoltenberg
FHI-direktør

– Sa du dette til helseministeren i går?

– Ja. Jeg fikk formidlet dette direkte.

– Hva er din oppfordring til politikerne som skal forhandle om budsjettet i Stortinget?

– Vi trenger mer tid for å gjøre så store endringer på en forsvarlig måte. Både når det gjelder å holde på folk og kompetanse, og ha god beredskap mens vi nedbemanner og omstiller oss, sier FHI-direktøren.

– Vi håper det vil være mulig å gjøre noe med budsjettet slik at ikke omstillingen og nedbemanningen må skje så raskt med så høy risiko.

Helseministeren: Forstår det kan være krevende

– Jeg hadde et godt møte med FHI og Stoltenberg tirsdag hvor vi diskuterte situasjonen fremover, skriver helse- og omsorgsministeren i en e-post til Altinget.

Hun forklarer at svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge i lang tid har vært økt oljepengebruk, men at den tiden nå er forbi. Selv om pandemihåndtering har hatt høy prioritet over lengre tid, og fortsatt vil ha det, er handlingsrommet fremover begrenset gitt den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Regjeringen har hele veien signalisert at tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien har vært midlertidige, noe også budsjettforslaget for 2023 reflekterer. FHI skal fortsette pandemihåndteringen i tråd med regjeringens Leve med-strategi, samtidig som de er bedt om å forberede og innrette aktiviteten i 2023 slik at den kan gjennomføres innen foreslåtte budsjettrammer, sier Kjerkol.

Det innebærer ifølge statsråden at enkelte oppgaver må skyves på eller prioriteres ned til fordel for å følge opp samfunnsoppdraget og instituttets kjerneoppgaver.

– Vi er kjent med at situasjonen innebærer behov for betydelig omstilling og nedbemanning, og at det må gjøres krevende prioriteringer. Jeg forstår at det kan være krevende, sier hun.

Statsråden viser til at regjeringen i tillegg til å legge frem et stramt budsjett, har satt i gang et større arbeid med å gjennomgå den sentrale helseforvaltningen, inkludert FHI. Hovedmålet er å sikre effektiv ressursbruk slik at fellesskapet får igjen mest mulig for hver krone, sier Kjerkol.

– Gjennomgangen skal bidra til å avklare roller og ansvar mellom etatene, og arbeidsfordelingen mellom etatene og Helse- og omsorgsdepartementet. Kartleggingen skal avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse og organisatoriske forhold som kan bidra til at ressursene ikke benyttes effektivt.