Flaks og tilfeldigheter kan ikke avgjøre hvem som får rehabilitering

Uten gode rehabiliteringstjenester til alle som har behov, sløser vi bort menneskelige og økonomiske ressurser. Den enkelte pasient er trolig sykemeldt lenger enn nødvendig og har dårligere livskvalitet. Samfunnet betaler dyrt for hver enkelt som ikke får rehabiliteringstjenester slik at de gjenvinner funksjon og mestring.

Denne kunnskapen til tross; Lite har blitt bedre siden Riksrevisjonen vurderte rehabiliteringsfeltet i 2012.

Manglene er mange: Nordmenn får ikke den rehabiliteringstjenesten de har behov for, samhandlingen mellom tjenestenivåene fungerer ikke, svakhetene får store konsekvenser for de det gjelder og styringen av tjenestene er mangelfull på alle nivåer.

Dette er kjent

Som representanter for nøkkelprofesjoner innen rehabilitering, er vi dessverre ikke overrasket over funnene. Utfordringsbildet er godt kjent. Landets ergoterapeuter og fysioterapeuter opplever jevnlig den omfattende og langvarige forsømmelsen av rehabiliteringsfeltet.

Vi har fortalt dem dette ved alle mulige anledninger.

Lange ventelister, høy arbeidsbelastning og fristbrudd er noe våre medlemmer hanskes med hver eneste dag. Pasientene lider enda mer; de får ikke den hjelpen de trenger for å leve et liv også etter en operasjon, ulykke eller sykdom når de trenger det.

Dommen fra Riksrevisjonen bør heller ikke komme overraskende på Kjerkol eller andre politikere.

Vi har fortalt dem dette ved alle mulige anledninger.

Løsningen finnes i Norge

Politikerne trenger ikke gå langt for å finne løsninger. Det finnes flere gode eksempler på velfungerende rehabiliteringstjenester her i landet. Dessverre er det flaks og tilfeldigheter som avgjør hva slags tjeneste den enkelte får.

Slik kan vi ikke ha det!

Kommunene og sykehusene må sikres nok tverrfaglig rehabiliteringspersonell slik at tjenestetilbudet kan gis til alle som har behov, til rett tid. Når det skjer, vil gevinsten av rehabilitering være formidabel – for den enkelte og for samfunnet.

At rehabilitering er gunstig, har vi som leder profesjonsorganisasjonene gjentatt på inn- og utpust i flere år. Nå slår Riksrevisjonen det fast; rehabilitering bidrar til bærekraftige helsetjenester. Det fremmer hverdagsmestring, økt livskvalitet og får flere tilbake i utdanning og arbeid. I tillegg demper det behovet for andre, mer varige og ressurskrevende tjenester.

 Hvorfor gjør ikke regjeringen det Riksrevisjonen anbefaler?

Så hvorfor gjør ikke regjeringen det Riksrevisjonen anbefaler – og som vi støtter fullt ut?

1. mars kommer Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Ett kapittel skal visstnok vies rehabilitering. Der forventer vi konkrete tiltak slik at vi unngår at Riksrevisjonen kommer med en lignende knusende rapport om noen år.

Dette er tiltakene vi foreslår

• Koordinerende enheter må ledes av personer med rehabiliteringskompetanse
• Helsefellesskapene må ha rehabiliteringskompetanse sentralt på alle tre nivåer
• Kommunene må ansette det vi vil kalle en «Faglig Ansvarlig for Rehabilitering (FAR)». Dette bør være en ergoterapeut eller fysioterapeut
• Det må være et tettere samarbeid mellom rehabiliteringstjenesten og NAV og mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet