Foreslår løsninger på en av hans største hodepiner – kan skape ny og nødvendig debatt

Staten kan overta finansiering

Utvalget foreslår også at staten kan overta ansvaret fra kommunene for finansiering av et eksisterende tiltak som har hatt positive resultater i kommunene, nemlig kvalifiseringsprogrammet (KVP).

Dette er rettet mot personer som har ekstra behov for å komme i arbeid, og er et fulltidsprogram for personer som ikke nødvendigvis har helserelaterte utfordringer som det viktigste. Ordningen er kostnadskrevende, og kommunenes økonomi gjør at det er begrenset med plasser.

Nav-kontoret i kommunen kan dermed velge å henvise søkerne til arbeidsavklaringspenger (AAP) i stedet, som finansieres av staten, og ikke til arbeidstrening i kommunen.

Utvalget foreslår derfor et forsøk der ordningen prioriteres opp og at staten overtar finansieringen. Selv om kostnadene kan øke isolert sett, vil alternativet ofte være at andre offentlige budsjetter belastes, som sosialhjelp eller AAP.

Denne ordningen var tidligere en øremerket bevilgning i budsjettene, men gikk over til rammefinansiering i 2011. I en situasjon med svært anstrengt kommuneøkonomi begrenser dette kommunenes mulighet til å finansiere ordningen. Slik utvalget ser det, er den praksisen som har utviklet seg i kommunene her, et eksempel på den medikalisering alle er enige om å unngå. 

Sykelønn – en rød klut

Utvalget foreslår å kutte noe i ytelsene i sykelønnen, selv om alle – også utvalget – vet at et slikt forslag ikke blir fulgt opp politisk.

I valgkampen var utsiktene til reduserte ytelser et angrepspunkt mot en Frp/Høyre-dominert regjering fra Arbeiderpartiet og venstresiden, selv om effekten av kritikken etterhvert ble vannet ut da begge de to høyrepartiene la vekk alle tanker om å røre sykelønnen.

Bare Venstre sto igjen med noen relativt sett beskjedne forslag. 

Økt ansvar for både arbeidsgivere og -takere

Ulike offentlige ekspertutvalg har gjennom årene foreslått endringer av arbeidsgivernes ansvar ved sykefravær. Dette utvalget foreslår for det første å redusere perioden arbeidsgiver betaler hele sykelønnen fra 16 til 12 dager.

I denne perioden foreslår utvalget at de sykmeldte fremdeles skal få 100 prosent kompensasjon, særlig fordi det ikke er gunstig at folk kommer tilbake for tidlig på jobb dersom de har luftveisinfeksjoner eller andre sykdommer som kan smitte andre.

Arbeidsgiverne må ifølge dette forslaget finansiere 10 prosent av sykelønnen til den enkelte arbeidstaker etter arbeidsgiverperioden på 12 dager, for å stimulere til arbeidsmiljøtiltak på jobben som skal forebygge sykemeldinger og oppmuntre til gradert sykemelding.

Når utvalget, som er godt kjent med den politiske motstanden, likevel fremmer forslag om kutt, er det fordi ekspertene i utvalget mener det er forskningsmessig belegg for at endringene vil tjene både den enkelte og samfunnet, og at de må fremme tiltak uavhengig av politisk realisme eller ikke.

Utvalget viser til ulike forskningsarbeider der effekten av endringer i sykelønn har vist nedgang i fravær ved mindre rause ordninger.

Kan bli debatt på sikt

Rapporten peker også på opplagte dilemmaer ved å kutte i ytelsene, som at arbeidstakere med svak helse kan bli drevet over i uføretrygd. Når en likevel velger å gå for reduserte ytelser, sier utvalget at kuttet må være så beskjedent at sykelønnen likevel er bedre enn trygdeytelsen. Dessuten, sier utvalget, vil «redusert langtidssykefravær føre til mindre overgang til AAP og uføretrygd, og dermed mindre permanent utstøting fra arbeidslivet.» 

Dersom trenden der en økende gruppe av unge mennesker presses ut av utdanning og arbeid fortsetter, og veksten i helserelaterte ytelser ikke dempes, kan debatten raskt se annerledes ut.

Magnus Takvam
Politisk kommentator, Altinget

Utvalget vil unngå at enkelte arbeidstakergrupper kan omgå kuttet ved at arbeidsgiver dekker beløpet som blir kuttet i sykelønnen. Det kan gjøres ved at den statlige andelen av sykelønnen reduseres tilsvarende det arbeidsgiverne måtte skjøte på med, slik ordningen er i Sverige. Dermed blir kuttet effektiv for alle arbeidstakere. Forslaget er altså at sykelønna reduseres til 95 prosent etter 12 dager og til 90 prosent etter 6 måneders sykefravær.

For den gruppen av sykemeldte som har svært alvorlige lidelser, som kreft, åpner utvalget for at sykemeldingsperioden kan forlenges utover 12 måneder som alternativ til permanent trygd.

Forslagene om sykelønn blir lagt bort på kort sikt. Dersom trenden der en økende gruppe av unge mennesker presses ut av utdanning og arbeid fortsetter, og veksten i helserelaterte ytelser ikke dempes, kan debatten raskt se annerledes ut.