Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Fritaksmodellen har bred støtte

Sterri er bekymret for at en avskaffelse av formuesskatten kan påvirke fremtidige endringer av skattesystemet. I dagens skattesystem har vi utbytteskatt (skatt på aksjeutbytte til personlige aksjonærer) på 37,8 prosent, men dersom du reinvesterer overskuddet, slipper man skatt; derav navnet fritaksmodellen.

Skulle man på et senere tidspunkt velge å ta personlig utbytte, vil man måtte skatte 37,8 prosent. Merk at det var en borgerlig regjering som innførte utbytteskatt, og dette er i tråd med skattesystemer internasjonalt og EØS-reglementet. 

Alle partier er enige i at personlig utbytte skal beskattes.

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita

Så hva er da problemet, ifølge Sterri?

Jo, Sterri frykter at fritaksmodellen legger opp til at rike mennesker en gang i fremtiden kan slippe unna skatt. Nå kan man ikke forskuttere hva fremtidige Storting vil vedta, men fritaksmodellen har bred politisk oppslutning. Alle partier er enige i at personlig utbytte skal beskattes, mens det å bruke overskudd på å reinvestere ikke bør beskattes. Det er flere grunner til at det er fornuftig:

1. Underliggende selskaper har allerede betalt skatt, og denne ordningen hindrer at det betales skatt flere ganger i et konsernsystem
2. Ordningen bidrar til at kapital ikke låses inne i selskaper
3. Den samlede effekten er at ordningen bidrar til økt verdiskapning

Ulempene er større

Sterri mener det er påfallende at jeg ikke viste til forskning eller enkelteksempler om formuesskatten. Når det gjelder formuesskattens negative virkninger på verdiskapning, har Jøril Mæland og Karin Thorburn ved NHH påpekt problemene. 

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt.

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita

Et viktig argument for avskaffelse, som er vanskeligere å vise gjennom forskning, er fraværet av potensielle bedrifter som aldri ble utviklet i Norge. En indikasjon på formuesskattens negative virkninger er å observere forskjellene fra Sverige, hvor de fleste indikatorer viser at det er enklere å få tilgang på risikokapital og lettere å få bedrifter til å vokse seg store.

Nå kan man ikke uten videre fastslå at det er formuesskatten som er årsak i forskjellene mellom Sverige og Norges evne til å utvikle bedrifter, men empirien viser en klar tendens.

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene. Men mange av disse spørsmålene kan forhåpentligvis en skattekommisjon se nærmere på og utvikle et kompromiss som gjør et godt skattesystem enda bedre.

Mer detaljert argumentasjon for avskaffelse av formuesskatten kan leses på Civitas hjemmeside.