Forsvar kompetansekravene

Siden 2018 har norske kommuner hatt lovpålagte krav om å knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier, og fra 2020 også ergoterapeut og psykolog. Nå foreslår et flertall i Kommunekommisjonen å fjerne disse kravene.

Dette er et svært dårlig forslag som vil svekke det faglige sikkerhetsnettet i kommunene, gi folk dårligere helsetjenester og øke forskjellene mellom kommunene. Vi risikerer et todelt helsevesen, der de som kan betale for seg får den beste helsehjelpen, mens andre står igjen med et dårligere tilbud.

Undergraver forsvarlighetsprinsippet

Kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester, spesielt etter at flere oppgaver ble overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. De er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.

Tilgang til helsefaglig kompetanse er nødvendig for tidlig innsats, forebygging og behandling der pasientene bor, og for å redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Å fjerne kravene vil undergrave forsvarlighetsprinsippet i loven og skape et rettslig tomrom. 

Det er oppsiktsvekkende at kommisjonen ved første anledning foreslår noe så drastisk uten at konsekvensene er utredet.

Oppdraget Stortinget og regjeringen har gitt Kommunekommisjonen er godt: Å foreslå tiltak som sikrer gode tjenester i kommunene også i framtida. Derfor er det oppsiktsvekkende at kommisjonen ved første anledning foreslår noe så drastisk uten at konsekvensene er utredet. En grundig og bredt forankret konsekvensutredning må til før slike forslag kan vurderes.

For oss er det åpenbart hva en utredning vil vise: Å fjerne kompetansekravene vil svekke kvaliteten på helsetjenestene i kommunene, øke risikoen for feilbehandling, mangelfull oppfølging og alvorlige hendelser. Det vil svekke rettssikkerheten for brukere og pårørende, og særlig ramme sårbare grupper som har begrenset evne til å ivareta egne rettigheter. Manglende kompetanse kan føre til flere feil, reinnleggelser, økt bruk av tvang og høyere samfunnskostnader på sikt.

Sett pasientene først

At flere kommuner har utfordringer med rekruttering, er heller ikke et argument for å senke kravene. Tvert imot må det settes i gang målrettede tiltak for å beholde helsepersonell og styrke utdanning, rekruttering og kompetansebygging – ikke svekke fagligheten. Kompetansekravet beskytter også ansatte mot å bli satt i situasjoner de ikke er kvalifisert for å håndtere, og forebygger moralsk stress, utbrenthet og høy turnover.

Når politikerne nå skal ta stilling til forslagene, håper vi de vil sette pasientene først. De bør slå fast en gang for alle at vi fortsatt skal ha en trygg, faglig forsvarlig og sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste. Kompetansekravet er ikke bare et spørsmål om kvalitet – det handler om tillit til velferdsstaten, og at alle i Norge skal ha krav på god helsehjelp, uansett hvor de bor.