
Regjeringen har ambisjoner, og varslet fem store reformer i årets trontale innen skatt, helse, skole, politi, kommunal sektor og kompetansereform i arbeidslivet. En nøkkelingrediens i disse, er teknologisk omstilling. Men mens regjeringen legger opp til store løft, er det fortsatt uklart om næringslivet skal være partner – eller tilskuer.
La markedet skalere Norge
Et viktig bakteppe for reformene og den økte satsingen på teknologi er at Norge mangler arbeidskraft. Trontalen setter fokus på behovet for å utforske nye modeller for organisering, styring og finansiering for å frigjøre ressurser og jobbe mer effektivt. Det er mindre klart hva som er forventet å være næringslivets rolle, selv om det er her det bygges, testes og skaleres teknologi hver eneste dag.
Undersøkelsen «IT i praksis» viser at involveringen av privat sektor i digital innovasjon har falt fra 35 prosent i 2020 til 17 prosent i 2023. Det er bekymringsfullt i en tid der behovet for fart og skala øker. Undersøkelsen viser nemlig også at virksomheter som samarbeider med privat sektor lykkes bedre med å realisere gevinster fra digitalisering, både i form av effektivisering og bedre betjening av brukerne.
Å ikke bruke landets totale ressurser optimalt er alvorlig for norsk konkurransekraft. NHO løfter i «Draghi på norsk»-analysen at vi taper terreng på innovasjon og vekstselskaper, mens veksten fremover vil komme nettopp fra teknologi og kunstig intelligens – områder der tempoet skapes i samspill mellom private og offentlige aktører.
Barrieren ligger sjelden i teknologi, men i styringslogikk som premierer risikounngåelse fremfor innovasjon.
Vi kan la oss inspirere av eksemplene der staten har bygget åpne plattformer og standarder som markedet kan koble seg på – fra nordiske eID-løsninger til Ukrainas Diia i krigstid. Fellesnevneren er ikke «gjør alt selv», men bestillerkompetanse, åpne grensesnitt og mange leverandører.
Offentlig sektor som katalysator, ikke konkurrent
Miljødirektoratet formulerer det godt: «Det er ineffektivt dersom offentlige virksomheter sitter og lager en masse parallelle, nesten likeartede løsninger hver for seg. Offentlig sektor bør være en katalysator for innovasjon».
Til ledere i offentlig sektor: Bruk handlingsrommet.
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 780 milliarder kroner i året. Hvis en større del av dette brukes til innovasjon, øker tempoet i hele økosystemet.
To sannheter må stå sammen:
- Offentlig–privat samarbeid er motoren for fart, læring og skala. Offentlig sektor må bidra til å bygge kompetanse på teknologi som gir oss nasjonal trygghet rundt løsningene vi bygger samfunnet på.
- Offentlig–offentlig samarbeid er verdifullt når det reduserer friksjon for markedet, ikke når det erstatter markedet. Da må en jobbe for felles krav, felles piloter/godkjenninger og gjenbrukbare sikkerhetsvurderinger, data og grensesnitt.
Poenget er ikke at markedet alltid vet best. Det kan være gode grunner til at nasjonale felleskomponenter skal drives og eies offentlig – men det betyr ikke at de ikke kan utvikles, foredles og skaleres sammen med næringslivet.
Reformer skal gjennomføres, ikke bare besluttes
Departementene er og skal være gode «beslutningsmaskiner». Gjennomføringskompetanse er det mindre av både i departementene og i samarbeidet mellom departementene. Det betyr at vi må våge å rigge oss på nye måter for å levere på ambisjonene i årets trontale.
Derfor har jeg noen klare oppfordringer.
Til ledere i offentlig sektor: Bruk handlingsrommet.
Styr etter og kjøp resultater og effekt, ikke aktivitet. Del opp kontrakter slik at små og mellomstore bedrifter og start-ups kan delta. Innspill fra markedet kan ikke lenger komme fra formelle høringsrunder, men brukertest heller aktivt sammen med leverandørene.
Bruk offentlig–offentlig samarbeid strategisk til å fjerne duplisering, avklare roller og lage felles grensesnitt. Bruk felles datakrav, standarder og API-er – så blir det enkelt for mange leverandører å koble seg på.
Prioriter «bygge med» fremfor «bygge selv». Integrer velfungerende markedsløsninger der det finnes, og utvikle nye komponenter i fellesskap med markedet når det er behov for det. Eierskap, styring og sikkerhet kan fint bli ivaretatt hos det offentlige.
Til næringslivet: Finn sammen. Bygg for offentlige krav knyttet til sikkerhet, tilgjengelighet og etikk - og dokumenter det. Del risiko, mål på sluttbrukeropplevelse, og organiser dere i partnerskap som reduserer transaksjonskostnader for det offentlige.
Til politikere: Ikke bygg konkurrerende mekanismer. Bruk regulering, standarder og felleskomponenter til å åpne markedet, ikke erstatte det. Når staten blir både bestiller, utvikler og leverandør, øker risikoen for selvforsterkende monopol og lavere innovasjonstakt. Still krav om åpne grensesnitt og delte dataformater – så blir offentlig–offentlig samarbeid et springbrett for markedet, ikke en barriere.
Bygg flere broer
Vi har gjort dette før. Etterkrigstiden handlet om å løfte i flokk – prestisjeløst. Industri, forvaltning og frivillighet bygget landet sammen, der alle bidrag var like mye verdt selv om de var ulike. Vi trenger den dugnadsånden i digital form: felles mål, åpne spilleregler og full bruk av hele verktøykassen – også den som står i næringslivet. Norge har hverken tid, råd eller folk til ikke å realisere ambisjonene i trontalen sammen.
Til de modige lederne i forvaltningen som allerede utforsker nye samarbeidsformer: Takk. Dere er våre digitale helter.
Sense of urgency? Ja. Oppskriften er likevel enkel: Bygg færre parallelle løsninger. Bygg flere broer. Og når dere bygger sammen: bygg for markedet – ikke ved siden av det.
Artikkelen er skrevet av
- Sterke reaksjoner etter at Frp-rådgiver kalte pakistanere «minusvarianter»
- Her skal partitoppene tale på 1. mai
- Første Frp-landsmøte etter brakvalget: – De burde skifte navn til Administrasjonspartiet
- Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige
- Gro tapte valget på grunn av ordning som nå er forbudt. Danskene har den fortsatt





















