Grønlandsk minister: Dette er ikke tiden for å underminere samarbeidet med Danmark

Grønlands fremtid

Grønland er i dag ikke bare et samfunn i utvikling; vi har også blitt et geopolitisk interessefelt.

Massiv oppmerksomhet fra USA, åpne og skjulte påvirkningskampanjer og direkte politiske signaler fra Donald Trumps administrasjon har ett felles mål: å svekke samarbeidet mellom Grønland og Danmark og skape splittelse i vår interne debatt.

Det skjer ikke alltid med militær makt. Det skjer med narrativer. Med forenklede løsninger. Med press om raske valg i komplekse spørsmål.

Når stormakter forsøker å påvirke små samfunn, er det sjelden for å styrke deres demokrati. Det er for å utnytte deres sårbarheter.

Samtidig befinner vi oss midt i et nødvendig, men uavsluttet oppgjør med de koloniale konsekvensene som fortsatt preger våre institusjoner, sosiale strukturer og tillitsforhold. Det er et arbeid som krever tid, refleksjon og involvering – ikke hastverk og politisk symbolikk. 

Disse spørsmålene er ikke tekniske. De er dypt ideologiske. Og de er langt fra avklart.

Anna Wangenheim
Grønlands helseminister

Å ta de største forfatningsmessige og samfunnsøkonomiske beslutningene midt i denne prosessen risikerer å ikke lege gamle sår, men heller skape nye.

Særlig fordi vi ennå ikke har avklart hvilken velferdsmodell Grønland faktisk ønsker å bygge sin fremtid på.

Vil vi ha en universell velferdsstat der tilgang til helse, utdanning og sosial trygghet er en rettighet, eller en mer individualisert modell der ansvar og risiko i større grad legges på den enkelte – og som kanskje kan kjøpes av USA for en engangssum?

Vil vi akseptere større ulikhet for formell suverenitet? Eller er sosial sammenhengskraft selve fundamentet for et bærekraftig selvstyre?

Disse spørsmålene er ikke tekniske. De er dypt ideologiske. Og de er langt fra avklart – verken politisk eller blant befolkningen.

Derfor er det problematisk når store beslutninger fremstilles som uunngåelige eller tidskritiske. For det finnes ikke noe demokratisk mandat til å definere Grønlands fremtid bak lukkede dører eller på bakgrunn av eksternt press.

Ekte selvbestemmelse krever mer demokrati – ikke mindre. 

Velferdsstaten er ikke en selvfølge

Jeg skriver dette fra sykesengen. Midt i en intens politisk periode ble jeg tvunget til å stoppe opp. Innlagt, operert og fullstendig avhengig av et helsevesen som ikke spør om betalingsevne, forsikring eller status. Det er her politikken blir konkret. Her merker man hva solidaritet betyr i praksis.

Det reiser et enkelt, men avgjørende spørsmål: Hva slags samfunn risikerer vi å sette på spill hvis vi forhaster oss?

Velferdsstaten – også den grønlandske – er ikke en selvfølge. Den er resultatet av politiske valg og samarbeid – ikke minst samarbeidet med Danmark, som i dag er en forutsetning for at mange kjernevelferdstjenester i det hele tatt kan opprettholdes. Det samarbeidet er ikke perfekt. Det skal kritiseres, videreutvikles og reformeres. Men å underminere det uten en klar, demokratisk forankret plan er ikke frigjøring – det er et risikospill. 

Politikken mister sitt formål når mennesket reduseres til et middel.

Anna Wangenheim
Grønlands helseminister

Særlig i små samfunn er konsekvensene brutale hvis sammenhengskraften svekkes. Når «vi» og «dem» blir politiske verktøy. Når komplekse problemer reduseres til nasjonale symboler. Når tempo erstatter ettertanke.

Politikken mister sitt formål når mennesket reduseres til et middel.

Derfor er mitt budskap klart: La oss ta den tiden demokratiet krever. La oss lytte til folket – reelt, bredt og opplyst. La oss avklare vår velferdsvisjon før vi endrer vårt statsrettslige fundament. Og la oss styrke – ikke svekke – vår demokratiske motstandskraft mot ytre press.

For selvstendighet uten sosial bærekraft er ikke frihet. Og forhastede beslutninger uten folkelig forankring er ikke demokrati.

Det ansvaret skylder vi hverandre. 

---

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.