Spaltist:  
Knut Einar Rosendahl

Grønn vekst eller nedvekst? Feil spørsmål

Bør vi satse på grønn vekst eller negativ økonomisk vekst? Feil spørsmål! Vi må gjøre økonomien grønn, og så får heller veksten bli som den blir, skriver Altinget-spaltist Knut Einar Rosendahl. 

Både klimakrisen og naturkrisen er svært alvorlige, og det trengs helt klart en omstilling av økonomien og samfunnet for øvrig – ikke bare i Norge. Men å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart, skriver Altinget-spaltist og NMBU-forsker Knut Einar Rosendahl.  
Både klimakrisen og naturkrisen er svært alvorlige, og det trengs helt klart en omstilling av økonomien og samfunnet for øvrig – ikke bare i Norge. Men å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart, skriver Altinget-spaltist og NMBU-forsker Knut Einar Rosendahl.  Foto: Montasje: NTB/AP Photo/Charlie Riedel / NMBU
Knut Einar Rosendahl

I den nyeste sesongen av True detective er etterforskeren Liz Danvers opptatt av å stille riktige spørsmål. Når assistenten Peter Prior stiller et spørsmål, kommer det gjerne kjapt tilbake: «Wrong question!»

Det er bred enighet om at vi har både en klimakrise og en naturkrise, men hvordan skal vi løse disse? Av og til diskuteres det om vi bør ha økonomisk vekst eller ikke. Noen argumenterer for grønn vekst, mens andre argumenterer for såkalt nedvekst («degrowth»), altså negativ økonomisk vekst. Så bør vi ha økonomisk vekst? Wrong question!

Først av alt: Mange tror nok at vi samfunnsøkonomer ønsker størst mulig økonomisk vekst. Det stemmer ikke. I økonomifaget er det fokus på samfunnets velferd. Tradisjonelt har velferdsbegrepet omfattet nytten av å konsumere varer og tjenester, men også nytten av fritid. Inntektsfordeling spiller også inn på samfunnets velferd. Etter hvert som miljøproblemene ble synlige og stadig mer alvorlige, ble natur- og miljøgoder også inkludert i velferdsbegrepet når det er relevant for analysen.

Økonomisk vekst – økt bruk av naturressurser?

De som argumenterer mot økonomisk vekst har rett i at mange av miljøproblemene er forårsaket av nettopp økonomisk vekst. Rike land har for eksempel klart høyere klimagassutslipp per innbygger enn fattige land. Økt økonomisk aktivitet innebærer gjerne økt bruk av energi og naturressurser, som fører til økte klimagassutslipp og økt press på naturen. I det lange løp henger økonomisk vekst nært sammen med produktivitetsforbedringer i økonomien. Når en vare kan produseres mer effektivt, for eksempel med mindre bruk av arbeidskraft, fører dette lett til økt produksjon av denne varen og dermed økt bruk av ressurser. 

Økonomisk vekst kan gå hånd i hånd med reduserte miljøproblemer. 

Knut Einar Rosendahl

De som argumenterer for grønn vekst trekker fram at produktivitetsforbedringene også kan skje ved at energi og andre naturressurser brukes mer effektivt, og ved utvikling av miljøvennlige teknologier og alternativer slik som partikkelfilter og solceller. På den måten kan økonomisk vekst gå hånd i hånd med reduserte miljøproblemer. Mange lokale miljøproblemer som luftforurensning i byene har blitt sterkt redusert i rike land, mens de fortsatt er betydelige i mange lav- og mellominntektsland. 

Les også

Politiske valg avgjør

Årsakene til det sistnevnte er sammensatte, og skyldes dels strukturelle endringer i økonomien (gradvis skifte til mer tjenesteproduksjon), og dels internasjonal handel (utflagging av en del industri til land med billigere arbeidskraft). Men den viktigste årsaken til lokale miljøforbedringer er antakelig ulike typer miljøpolitikk, altså politiske valg og ikke økonomisk vekst som sådan.

På den annen side: Strammere miljøreguleringer skyldes blant annet at vi har blitt rikere, og verdsetter bedre miljø stadig høyere sammenlignet med enda høyere materielt forbruk. Økonomisk vekst kan altså påvirke miljøpolitikken i en positiv retning. I noen tilfeller er denne effekten såpass sterk at miljøet forbedres – i andre tilfeller er den ikke det. 

Å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart.

Knut Einar Rosendahl

Både klimakrisen og naturkrisen er svært alvorlige, og det trengs helt klart en omstilling av økonomien og samfunnet for øvrig – ikke bare i Norge. Men å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart. For det første er ikke økonomisk vekst noe man bare kan skru av og på. Hvordan skal for eksempel nedvekst foregå? Vi kan jobbe gradvis mindre (og få mindre lønn), og kanskje er det fornuftig til en viss grad, men det vil i så fall også gå på bekostning av andre verdifulle oppgaver. Og det vil ikke monne særlig med tanke på at utslippene av klimagasser bør reduseres til null i løpet av noen få tiår.

Sirkulær økonomi

Da er det mer målrettet å gjøre økonomien grønnere gjennom politikk som griper direkte inn i natur- og miljøproblemene.

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen.
  • Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge, og kommunestyrerepresentant (Ap) i Stavanger kommune.
  • Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
  • Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.

Det kan være markedsbaserte virkemidler som avgifter på utslipp av klimagasser og annen miljø- og naturskadelig aktivitet (f.eks. naturavgift). Og det kan være direkte reguleringer som også setter begrensninger på den økonomiske aktiviteten (f.eks. strengere konsesjonspolitikk). I det siste har det blitt mer oppmerksomhet omkring sirkulær økonomi, og regjeringen har nylig lansert en handlingsplan og satt ned en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler. En utfordring er at klima- og naturkrisene er globale, og at forbruket vårt er knyttet til utslipp og ressursuttak i andre deler verden – der vi har mindre påvirkningskraft. Her fins det ingen enkle løsninger, men norsk miljøpolitikk kan i større grad forsøke å ta hensyn til dette. 

Restriksjoner på utslipp og bruk av naturen kan bidra til å løse klima- og naturkrisene – hvis politikken er kraftfull nok. Samtidig vil slike restriksjoner trolig begrense den økonomiske veksten. Men vil veksten bli negativ? Mest sannsynlig er det mulig å forene økonomisk vekst med å løse klima- og naturkrisene – modellanalysene som FNs klimapanel presenterer, tilsier iallfall det. Det handler først og fremst om politisk vilje og aksept i befolkningen for å gjøre politikken kraftfull nok.

Grønn vekst eller nedvekst? Vi må gjøre økonomien grønn, og så får heller veksten bli som den blir. Å legge til rette for effektiv og miljøvennlig ressursbruk og økt produktivitet er fornuftig, men økonomisk vekst bør ikke være et mål i seg selv. Målet bør heller være høyest mulig velferd – i bred (og grønn) forstand.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00