Grønn vekst eller nedvekst? Feil spørsmål

Politiske valg avgjør

Årsakene til det sistnevnte er sammensatte, og skyldes dels strukturelle endringer i økonomien (gradvis skifte til mer tjenesteproduksjon), og dels internasjonal handel (utflagging av en del industri til land med billigere arbeidskraft). Men den viktigste årsaken til lokale miljøforbedringer er antakelig ulike typer miljøpolitikk, altså politiske valg og ikke økonomisk vekst som sådan.

På den annen side: Strammere miljøreguleringer skyldes blant annet at vi har blitt rikere, og verdsetter bedre miljø stadig høyere sammenlignet med enda høyere materielt forbruk. Økonomisk vekst kan altså påvirke miljøpolitikken i en positiv retning. I noen tilfeller er denne effekten såpass sterk at miljøet forbedres – i andre tilfeller er den ikke det. 

Å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart.

Knut Einar Rosendahl

Både klimakrisen og naturkrisen er svært alvorlige, og det trengs helt klart en omstilling av økonomien og samfunnet for øvrig – ikke bare i Norge. Men å diskutere for eller mot økonomisk vekst er etter min mening lite fruktbart. For det første er ikke økonomisk vekst noe man bare kan skru av og på. Hvordan skal for eksempel nedvekst foregå? Vi kan jobbe gradvis mindre (og få mindre lønn), og kanskje er det fornuftig til en viss grad, men det vil i så fall også gå på bekostning av andre verdifulle oppgaver. Og det vil ikke monne særlig med tanke på at utslippene av klimagasser bør reduseres til null i løpet av noen få tiår.

Sirkulær økonomi

Da er det mer målrettet å gjøre økonomien grønnere gjennom politikk som griper direkte inn i natur- og miljøproblemene.

Det kan være markedsbaserte virkemidler som avgifter på utslipp av klimagasser og annen miljø- og naturskadelig aktivitet (f.eks. naturavgift). Og det kan være direkte reguleringer som også setter begrensninger på den økonomiske aktiviteten (f.eks. strengere konsesjonspolitikk). I det siste har det blitt mer oppmerksomhet omkring sirkulær økonomi, og regjeringen har nylig lansert en handlingsplan og satt ned en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler. En utfordring er at klima- og naturkrisene er globale, og at forbruket vårt er knyttet til utslipp og ressursuttak i andre deler verden – der vi har mindre påvirkningskraft. Her fins det ingen enkle løsninger, men norsk miljøpolitikk kan i større grad forsøke å ta hensyn til dette. 

Restriksjoner på utslipp og bruk av naturen kan bidra til å løse klima- og naturkrisene – hvis politikken er kraftfull nok. Samtidig vil slike restriksjoner trolig begrense den økonomiske veksten. Men vil veksten bli negativ? Mest sannsynlig er det mulig å forene økonomisk vekst med å løse klima- og naturkrisene – modellanalysene som FNs klimapanel presenterer, tilsier iallfall det. Det handler først og fremst om politisk vilje og aksept i befolkningen for å gjøre politikken kraftfull nok.

Grønn vekst eller nedvekst? Vi må gjøre økonomien grønn, og så får heller veksten bli som den blir. Å legge til rette for effektiv og miljøvennlig ressursbruk og økt produktivitet er fornuftig, men økonomisk vekst bør ikke være et mål i seg selv. Målet bør heller være høyest mulig velferd – i bred (og grønn) forstand.