Handlingsrom er mer enn juss og teknikk – uansett tilknytningsform

En større dose fra UiO

Forskningssenteret Arena har i Statsvitenskapelig tidsskrift et eget temanummer om handlingsrom.

Kunnskapen bygger på en omfattende samling av stoff; kanskje særlig knyttet til et stort europeisk prosjekt om «differensiert integrasjon», bl.a. formidlet i en egen bok (Norway’s EU Experience and Lessons for the UK. On Autonomy and Wriggle-room) og et større antall rapporter.

Med handlingsrom tenkes det der på «...aktørers og eller institusjoners evne og vilje til å stake ut sin egen kurs og forfølge denne innenfor et juridisk bindende rammeverk». Handlingsrom omtales som «...en underkategori av autonomi, nettopp fordi det juridiske bindende rammeverket setter grenser».

I det bredere europeiske prosjektet gis oversikt over at det er flere land enn Norge som har avvikende former for EU-tilknytning på ulike punkter. De mest kjente tilfeller for oss er Sverige og Danmark, som på ulikt vis har avstått eller unngått plikten til å innføre euro. En felles valuta medfører ikke bare felles rente og valutakurs, deltakerlandene imellom. Den er også en viktig forutsetning for mer felles regler (og fravær av handlingsrom) på en rekke områder som nå diskuteres i den mye omtalte Draghi-rapporten og andre steder.

I både Ryes artikkel og i Arena-stoffet inngår det grovt sett en todeling av de faser der spørsmålet om handlingsrommet i EØS-diskuteres. Det er henholdsvis beslutningsfasen på EU-nivå for nytt regelverk, og deretter en gjennomføringsfase for reglene på nasjonalt nivå. 

Juridiske forskere gjør oppmerksom på uklarheter

Når Arena-materialet har en to-deling, henholdsvis innenfor og utenfor jussens rammer, kan man risikere å overdrive jussens klarhet. Selv om jurister ofte kan virke strenge i sine vurderinger, har det opp gjennom årene vært noen viktige påpekinger av nettopp dette.

Som en juridisk forsker, daværende jusprofessor Fredrik Sejersted, skrev om uklarhet allerede i 2009 (Nytt Norsk Tidsskrift, s. 546) i en diskusjon om nasjonalt handlingsrom:

«Bakgrunnen er at EU/EØS-retten ofte er langt mer uklar og uforutsigbar enn de fleste er klar over. Dette skyldes flere forhold, herunder at hovedreglene er generelt og abstrakt utformet, at de gjerne gir anvisning på svært skjønnspregete vurderinger ('egnethet', 'nødvendighet'), og at EF-domstolen ikke alltid er like forutsigbar i sin dynamiske praktisering. Dette er ikke eksakt vitenskap, men uklar fortolkningskunst – og løsningen er nesten alltid mer påvirkelig for argumentasjon enn utenforstående aner.» 

Det viktigste handlingsrommet ligger i å forstå at EØS-reguleringen skal ha en logisk økonomisk hensikt. 

Stein Reegård
Samfunnsøkonom

Også en annen, senere fremtredende jusprofessor, Halvard Haukeland Fredriksen, bekrefter at EØS-jussen kan være uklar og derfor aktualiserer en drøfting av det rettslige handlingsrommet når etablerte regler skal anvendes i praksis (Lov og rett, 2022):

«Fra et rettslig perspektiv er og blir den interessante debatten om handlingsrommet den som handler om hvordan nasjonale yndigheter bør innrette seg i tilfeller hvor det er uklart om ønsket nasjonal regulering er i samsvar med EØS-retten eller ikke.» 

EØS har samfunnsorganiserende virkninger

Begrepet handlingsrom kan fortone seg forskjellig, alt etter hva slags samfunnsområde det er tale om. Arena har tilbakeblikk på både arbeidsliv og velferd, selv om det var i forkant av to forannevnte eksempler om henholdsvis arbeid og strøm.

Norge har nylig også hatt to saker for domstol om organisering av bankvesenet. Og nettopp spørsmålet om såkalt bank- og kapitalunion knytter sammen næringspolitisk regelverk som selskapsregler, konkurs, skatt og bedriftsdemokrati. Dypt nedarvede nasjonale regler på disse områder fremstilles som viktig forklaring på at det er så liten handel med tjenester; for Norges del kanskje bare 1/20-del av hva som gjelder for varer.

Det sentrale spørsmålet både i EU og i andre avtaler om utenriksøkonomi er ofte hvor grensene skal gå mellom «regulert og ikke-regulerte» temaer, også for det som opplagt er grensekryssende næringer. Dette spørsmålet er ofte krevende å besvare for både politikere, forvaltning og øvrige aktører. Den offentlige utredningen om EØS (NOU 2024:7) kom med bl.a. en viktig anbefaling: Styrk kunnskapen om andre EØS- og EU-lands løsninger; f.eks som Danmark gjør, gjennom Folketingets utredning Det nationale råderum.

Det viktigste handlingsrommet ligger i å forstå at EØS-reguleringen skal ha en logisk økonomisk hensikt. Den skal begrense seg til det som reelt forstyrrer samhandelen i EØS, ikke blande seg i uvesentligheter og særlig ikke virke strengere i Norge enn i dårligere styrte land, der EU-disiplin er mer berettiget.