Sterk vekst i digitalt tilsyn i eldreomsorgen – «varme hender er ikke nok»

Lenge snakket politikerne om å skaffe nok «varme hender» i eldreomsorgen. Det er fortsatt en stor utfordring. I tillegg jakter kommunene nå også på «digitale hjelpere» som kan erstatte og supplere disse hendene.
Et økende antall leverandører tilbyr nå ulike former for digitalt tilsyn som f.eks. kan gi beskjed om når en bruker er ute av stolen sin, ute av sengen, forlater rommet, er for lenge på badet eller går ut av inngangsdøren.
Aktiviteten på Doffin.no viser at kommuner stadig etterlyser kjøp av slik velferdsteknologi – gjerne som del av en større pakke. Digitalt tilsyn er en av de digitale tjenestene som de siste årene har hatt sterkest vekst.
-
sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall
-
bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse
-
døralarm som varsler ved passering
-
falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand
-
kameratilsyn utløst av sensorer ved hendelser (for eksempel fall, passering)
-
kameratilsyn som åpnes/settes på av personale ved avtalte tidspunkt
Ifølge KS opplever kommunene at denne utviklingen gir fordeler for brukerne, pårørende og tjenestene. Men digitalt tilsyn - både i privat og offentlig regi - utfordrer personvernet. Og det er bestemte kriterier som skal oppfylles for at kommunene skal kunne ta slik teknologi i bruk.
Økonomisk lønnsomt å ta den i bruk
Det er ikke bare mangel på personell som fører til økt etterspørsel etter ulike systemer for digitalt tilsyn. Trang kommuneøkonomi førte til at flere kommuner i fjor signaliserte at de ville satse mer på digitalt tilsyn for å spare penger.
Ulike regnestykker viser at kommunene sitter igjen med en pen gevinst hver måned ved f.eks. å erstatte tilsyn av sykepleier som kjører ut til brukere, med digitalt tilsyn. Digitalt tilsyn er ifølge eksperter ett av tilbudene innen velferdsteknologi med størst potensial for økonomisk gevinst.
– Når det er økonomiske insentiver som er utgangspunktet, er det da en risiko for at slik teknologi innføres mer på kommunenes enn brukernes premisser? Det vil være helt nødvendig å ta i bruk digitalt tilsyn for å skape bærekraftig velferd.
Fagleder i avdeling helse og velferd i KS
– Det vil være helt nødvendig å ta i bruk digitalt tilsyn for å skape bærekraftig velferd, som en av flere løsninger. Men samtykke er alltid en forutsetning for å ta det i bruk overfor den enkelte. Og mange ønsker seg det selv, sier Anne Gamme. Hun er myndigetskontakt og fagleder i avdeling Helse og velferd i KS.
Ikke kjennskap til om noen har reservert seg
Hun mener det er viktig at helsepersonell bruker sin tid der det faktisk er behov for det, og at velferdsteknologi som digitalt tilsyn kan brukes som «støtte og avlastning der det fungerer bra».
– Det kan frigjøre tid for helsepersonell, slik at de får mer tid til å yte helsetjenester. Det er sjelden digitalt tilsyn eller ingenting – det er en helsetjeneste hvor digitalt tilsyn kan være nyttig for å varsle helsepersonell ved behov. Digitalt tilsyn gir også bedre personvern for noen av brukerne – som eksempel kan det for beboere erstatte behov for 1-1-oppfølging, som kan være mer inngripende.
– Kan man i praksis reservere seg mot slik digital overvåkning på et sykehjem der det innføres i stor skala på alle rom? Har dere hørt noen gjøre det?
– Ja, selvsagt vil det være mulig, siden det skjer på den enkeltes rom, men vi har ingen konkrete eksempler som vi er kjent med, sier hun.
Spår sterkt vekst
Digitalt tilsyn kan utføres ved hjelp av kameraer, sensorer eller radarteknologi. Gamme påpeker at samtaler med bruker og/eller pårørende skal avklare om noen motsetter seg bruk av slik teknologi.
I likhet med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet misliker hun begrepet «digital overvåkning» når tilsynet utføres ved hjelp av slik teknologi.
– Begrepet digital overvåkning gir negative assosiasjoner til manglende hensyn til personvern. Begrepet digitalt tilsyn er mer presist og er knyttet til trygghet og pasientsikkerhet, sier hun.
KS spår en «mye større utbredelse» av slik teknologi enn det er i dag.
– Dette kan gi kommunene bedre muligheter enn i dag til å ivareta brukernes behov på en forsvarlig måte, spesielt med tanke på ressursknapphet og personellmangel. Nasjonale tall viser en jevn økning år for år, sier Anne Gamme.
Tilskudd fra regjeringen for å få fortgang i arbeidet
Regjeringen har ved flere anledninger kritisert kommunene for å være for trege med å ta i bruk digitalt tilsyn og annen velferdsteknologi. For å legge til rette for raskere digitalisering av helsetjenestene opprettet Støre-regjeringen en helseteknologiordning.
Årets pott er rekordstor: på til sammen 199 millioner kroner.
– Det er den høyeste summen i helseteknologiordningen noen gang, uttalte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Tre fjerdedeler av årets pott er satt av til midler kommuner og fylkeskommuner kunne søke på. 346 av landets 357 kommuner har i år vært med på en søknad som får støtte. Den gis til alt fra digitale journalløsninger til digital hjemmeoppfølging (digital behandling, inkludert dialog og deling av data) og digitalt tilsyn.
Oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunegrenser
Mange kommuner har flere steder i landet gått inngått samarbeid for å skaffe seg slike tjenester. Listen over dem som har fått tilskudd viser dette og at det er stor geografisk variasjon over dem som nå tar slilk velferdsteknologi i bruk.
Nord Gudbrandsdal: Digitalt tilsyn for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Seks kommuner har gått sammen i et nytt prosjekt med mål om å ta i bruk digitalt tilsyn.
Bjørnafjorden kommune: Innføring av digital hjemmetjeneste
Bø kommune: Felles velferdsteknologiske løsninger i Vesterålen og Lødingen
Gjørvik kommune: Interregional anskaffelse av velferdsteknologi i 6 innlandskommuner.
Herøy kommune: Digitale helsetjenester i Herøy og Dønna kommune
Kinn kommune: Utprøving av velferdsteknologi Guardian H10 (Guardian H10 bruker radar for å tolke søvn, bevegelse og pustefrekvens.)
Levanger kommune: Skaleringsmodell for implementering og bruk av velferdsteknologi i norske kommuner
Luster kommune: Innføring og implementering av digitalt tilsyn og søvnmonitorering.
Nordre Follo kommune: DigitalHelse Follo (Kommunen tilbyr nå «digitale hjemmebesøk» – et «tilbud til deg som har behov for hjemmesykepleie, men som ikke nødvendigvis trenger at helsepersonell kommer hjem til deg fysisk.»)
Senja kommune: Felles innføring av velferdsteknologi (Senja kommune har i samarbeid med kommunene Bardu, Sørreisa, Lavangen, Salangen, Balsfjord, Dyrøy, Karasjok, Sør-Varanger, Loppa, Hasvik og Hammerfest gått til felles anskaffelse av trygghets- og mestringsskapende teknologi.)
Vestvågøy kommune: Økt bruk av digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte.
Ålesund kommune: Trygg hjemme – digital oppfølging av hjemmeboende i Midt-Norge.
I pressemeldingen Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut i forbindelse med tildelingen av årets midler, trakk helseministeren frem slikt regionalt samarbeid.
– Denne typen samarbeid har vi helt siden starten av helseteknologiordningen oppfordret til. Slik kan kommuner lære av hverandre, og vi kan raskt bredde ut gode løsninger som fungerer i vår felles helsetjeneste, uttalte han.
Anne Gamme trekker også frem en annen fordel ved samarbeid kommuner imellom:
– Det er fordelaktig for kommuner og regioner å samarbeide i denne sammenhengen, da felles samarbeid styrker deres posisjon i forhandlinger med ulike aktører. Ved å koordinere anskaffelser kan kommunene enklere dra nytte av kompetanse på tvers av kommunegrenser.
Mangel på personell en driver
Det er nå en rekke leverandører som tilbyr digitalt tilsyn til norske kommuner. Noen av de største er Hepro (AS), Sensio, Tellu (TelluCare), Phoniro, OneCo, MiniFinder, NetNordic og Ascom.
Anbudsrunder på Doffin.no viser at det i løpet av de siste årene er inngått en rekke store kontrakter mellom norske kommuner og leverandører av ulike former for velferdsteknologi der digitalt tilsyn er en av tjenestene.
OneCo inngikk i fjor høst en avtale med Ålesund og omkringliggende kommuner om pasientvarslingsanlegg.
– Det er et bredere konsept enn kun digitalt tilsyn. Digitalt tilsyn brukes ofte som en samlebetegnelse. For oss betyr digitalt tilsyn at helsepersonell kan koble seg på via kamera eller lyd – enten til avtalte tider eller hvis noe utløser et sikkerhetsvarsel – for å sikre at brukeren har det bra, opplyser kommunikasjonsdirektør Stian Thorsrud.
– OneCo har avtaler med over 30 kommuner om levering av ulike former for helseteknologi. Digitalt tilsyn er én av flere løsninger vi leverer innenfor disse avtalene. Omfanget varierer fra kommune til kommune, og løsningene tilpasses lokale behov, sier Thorsrud.
På spørsmål om OneCo har inntrykk av at trang kommuneøkonomi nå gjør at denne utviklingen skyter fart i enda større grad, svarer han slik:
Vår erfaring er at mangel på helsepersonell er en minst like viktig driver.
Stian Thorsrud
Kommunikasjonsdirektør konsern i OneCo
– Vår erfaring er at mangel på helsepersonell er en minst like viktig driver. Mange kommuner ser etter løsninger som kan bidra til å bruke personellressursene bedre. Digitalt tilsyn kan ikke erstatte fysisk omsorg, men det kan redusere de unødvendige tilsynsbesøkene og frigjøre tid til oppgaver som krever tilstedeværelse. Samtidig gir det økt trygghet for de som ønsker å bo hjemme.
Thorsrud sier de opplever at mange kommuner som har hatt pilotprosjekter med digitalt tilsyn nå går over til mer systematisk bruk.
– Vi forventer at denne utviklingen fortsetter. Automatiserte varslingssystemer vil i større grad bli et fast supplement til tradisjonelle trygghetsalarmer. Samtidig er det viktig at løsningene tas i bruk på en måte som ivaretar trygghet og faglig kvalitet, sier han.
Ikke bare fordeler
I tillegg til at digitalt tilsyn kan utfordre personvernet, er det også en annen risiko knyttet til bruken av slik teknologi. I fjor registrerte Helsetilsynet en økning i antall varsler om alvorlige hendelser relatert til bruk av digitalt tilsyn i sykehjem og hjemmebaserte tjenester.
Manglende alarmering fra digitalt tilsyn førte i flere tilfeller til at pasienter ikke fikk nødvendig helsehjelp i tide, noe som igjen resulterte i alvorlige skader eller dødsfall.
I etterkant skrev tre seniorrådgivere i Statens helsetilsyn et debattinnlegg der de understreket at digitalt tilsyn og annen velferdsteknologi må vurderes helhetlig ut fra pasientsikkerhet og individuelle behov, og ikke bare for å oppnå mer effektiv ressursbruk.
«Når vi tar i bruk ny teknologi i helsetjenestene, er det viktig å vurdere både mulighetene og utfordringene. Teknologien må sikre pasient- og brukersikkerhet og være basert på tilgjengelig helse- og omsorgsfaglig kunnskap. Informasjonssikkerhet, personvern, etikk og omsorgskvalitet må også ivaretas», påpekte de.





















