Henrik Asheim: Regjeringen gjør ikke nok for å få flere i jobb

En av de viktigste oppgavene fremover blir å spleise de ledige menneskene med de ledige jobbene. Det bidrar dessverre ikke regjeringens statsbudsjett for neste år til. 

Samtidig som NAV melder at arbeidslivet har behov for 70.000 mennesker, står 250.000 utenfor både utdanning og arbeid. I den situasjonen gjør regjeringen det dyrere å investere, dyrere å skape jobber, dyrere å ansette og de kutter i tiltak for å hjelpe flere mennesker ut i jobb.

Den aller viktigste inngangsbilletten til arbeidslivet er et vitnemål eller et fagbrev i hånden. Nesten 600.000 voksne har ikke fullført videregående. To av fem som ikke har fullført står utenfor arbeid. Samtidig vet vi at mange voksne har behov for å fylle på kompetansen sin for å stå lengre i den jobben de har, eller omskolere seg for å skifte beite.

Jeg skulle ønske at regjeringen brukte også denne krisen til å inkludere flere i arbeidslivet

Henrik Asheim

Arbeidsoppgavene som skal utføres i alle deler av arbeidslivet vårt krever stadig høyere krav til kompetanse. Konsekvensen er at det blir færre jobber til mennesker uten utdanning. Det er en utfordring på kort og lang sikt både for enkeltmennesker, bedrifter og for bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Derfor må vi både hjelpe flere elever til å fullføre videregående skole og vi må gjøre det enklere for voksne å skaffe seg den utdanningen de trenger for å kunne stå trygt i jobb. 

Utdanning og kompetanse var et viktig svar på forrige krise, koronapandemien. Solberg-regjeringen endret dagpengeregelverket slik at ledige og permitterte kunne bruke tid på utdanning. Den fleksibiliteten gjorde vi permanent. Vi brukte store penger på å få på plass korte og fleksible tilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Og vi ga fylkene penger til å gi voksne ledige og permitterte videregående opplæring. Noen av de pengene ble brukt av Åkrehamn videregående skole på Karmøy. Sammen med NAV satte de i gang en pilot hvor ledige og permitterte kunne starte på videregående når som helst i skoleåret og få et tilpasset opplegg på veien til et fagbrev.

Vi kom ut på andre enden av koronapandemien med lav arbeidsledighet og høy fart i økonomien. Det var på ingen måte gitt. 

Det er ingen regjeringer som ønsker seg store kriser. Men en regjerings jobb er å håndtere dem når de treffer, lytte til folk og tilpasse politikken og pengebruken til det situasjonen krever av oss. Derfor skulle jeg ønske at regjeringen brukte også denne krisen til å inkludere flere i arbeidslivet, istedenfor å gjøre det vanskeligere å skape jobber og vanskeligere for folk å få en fot innenfor arbeidslivet.

Istedenfor kutter de i arbeidsmarkedstiltak, de kutter i bransjeprogram, de prioriterer ikke VTA-plasser og de gjør det vanskeligere for folk å få den første jobben eller å komme tilbake igjen i arbeidslivet ved å gjøre innleiereglene og muligheten for midlertidige ansettelser urimelig stramme.

Bare i 2021 hjalp bemanningsbransjen 75.000 mennesker ut i jobb. Det er rundt 1 prosent av de totale årsverkene i Norge som kommer gjennom denne bransjen. Det er ikke mye, men for de menneskene det gjelder betyr det vanvittig mye å gå fra ledighet til et arbeidsfellesskap. Det blir det nå slutt på. Arbeiderpartiet fratar folk muligheten til å vise hva de kan. De fratar folk muligheten til å få sin første jobb eller til å komme tilbake i arbeid etter flere år på utsiden. Med det fratar de også folk muligheten til å få en attest som kan være til god hjelp videre i arbeidslivet.

Hvem som styrer landet betyr noe for folks hverdag

Henrik Asheim

Høyre vil ikke nekte bemanningsbyråer å hjelpe folk i arbeid. Ett av de største bemanningsbyråene, Manpower, viser at 40 prosent av de som fikk jobb via dem ble tilbudt fast jobb i selskapet som leide dem inn i løpet av det første året. Bemanningsbransjen har faktisk vært en viktig inngangsport til fast ansettelse for mange.

I Høyres alternative statsbudsjett for neste år har vi prioritert 1.000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Der Arbeiderpartiet ikke prioriterte flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, prioriterer vi 1.000 flere også her. Dette er en populær ordning, særlig for mange utviklingshemmede, med lange ventelister som det dessverre også vil være neste år.

Hvem som styrer landet betyr noe for folks hverdag. Høyre vil legge til rette for at flere jobber skapes og at flere kommer seg i jobb. Det vil vi også prioritere i 2023.