Bli abonnent
Annonse
Debatt

Hvis nordområdene var en viktig del av norsk identitet, hadde vi hatt en felles virkelighetsforståelse om nord

Først når den nasjonale virkelighetsoppfatningen strekker seg litt lengre enn Namsskogan, blir regjeringens ord om nordområdene mer enn et ønske, skriver innleggsforfatterne.
Først når den nasjonale virkelighetsoppfatningen strekker seg litt lengre enn Namsskogan, blir regjeringens ord om nordområdene mer enn et ønske, skriver innleggsforfatterne.Foto: Jørn Berger Nyvoll/David Jensen/Fredrik Hagen/NTB
29. september 2025 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Hvis nordområdene hadde vært en viktig del av den norske identiteten, hadde vi hatt en felles virkelighetsforståelse om nord. Vi ville hatt en felles opplevelse om at et samfunnsproblem i Berlevåg har relevans på Bøler.

I dag råder for stor taushet og for lavt kunnskapsgrunnlag om utviklingstrekk i nord til at vi har en nasjonal forståelse og samtale om dem. Det er kritisk, for den nye sikkerhetspolitiske situasjonen merkes først og mest i nord, men handler om hele Norge.

Nasjonalmental blindsone

Sjelden blir mangelen på felles virkelighetsforståelse så tydelig som på slutten av Kirkeneskonferansen. Der stilte en kommentator fra hovedstadspressen et høyst oppsiktsvekkende spørsmål om norsk sikkerhetspolitikk: «Nå er det gjentatt veldig mange ganger at det er viktig å ha en befolkning her av sikkerhetspolitiske årsaker. Hvorfor det?».

Robuste samfunn er det vi forsvarer, men også det vi forsvarer oss med.

Marianne E. Johnsen og Dag Rune Olsen
UiT Norges arktiske universitet

Spørsmålet ser bort fra en rekke faglige analyser som viser en sterk sammenheng mellom bosetning og sikkerhet, for eksempel Totalberedskapskommisjonen og Totalberedskapsmeldingen. Enda mer alvorlig er det at spørsmålet avslører skylapper for at et av verdens militærstrategisk viktigste områder begynner en liten kjøretur fra vår egen grense – og fortsetter i en kjede av baser og forlegninger som strekker seg videre inn i Russland. På Kolahalvøya ligger den største konsentrasjonen av strategiske våpen for russisk militær sjømakt, også ubåter med kjernevåpen ombord. Det er isfri adgang til Atlanterhavet som gir Nordflåten sin strategiske betydning. Da sier det seg selv at det vil være av stor interesse for Russland hvis Norge skulle definert innseilingen som ingenmannsland.

Hvis denne kunnskapen hadde vært norsk felleseie, hadde stemmer både innenfor og utenfor norske redaksjoner etterlyst de alternative analysene som støtter påstanden om at sivil befolkning og tilstedeværelse har liten betydning for nasjonal suverenitetshevdelse. Når det ikke skjer, får ikke et så oppsiktsvekkende spørsmål den nasjonale oppmerksomheten det burde fått. 

Les også

Torsk er mer enn næringspolitikk

Dette er ikke det eneste eksemplet på at den norske offentligheten ikke fikserer blikket lenge nok nordover til å se sammenhenger mellom innenriks- og utenrikspolitikk. Et annet eksempel er den drastiske nedgangen i torskekvota, som i år er 25 prosent lavere enn i fjor og den laveste på mer enn 30 år. 

Først når den nasjonale virkelighetsoppfatningen strekker seg litt lengre enn Namsskogan, blir regjeringens ord mer enn et ønske.

Marianne E. Johnsen og Dag Rune Olsen
UiT Norges arktiske universitet

Totalberedskapskommisjonen viser hvorfor torsken er mer enn næringspolitikk. Det er ikke mulig å forsvare en landsdel, og dermed nasjonen, med militære styrker alene. Robuste samfunn er det vi forsvarer, men også det vi forsvarer oss med. Når ressursgrunnlaget for en rekke bedrifter i lokalsamfunn i nord svikter, kan det få konsekvenser for bosettingen og tilstedeværelsen, ikke minst i Øst-Finnmark.

Quote it like you mean it

Rolf Jacobsens dikt «Nord» bør inntil videre hektes ned fra veggene på alle kontor. Samtidig bør det gå ut et bud til alle departement om at diktet ikke skal brukes i stortingsmeldinger før vi er langt inne i neste tiår.

Disse spissformuleringene er ikke en anbefaling om boikott eller litterær sensur. Tvert imot er det en oppfordring til å legge diktet i stabilt sideleie inntil vi faktisk tror på det vi leser, inntil vi er villige til å «se oftere mot nord» og holde blikket lenge nok til å forstå hva som skjer.

Først når den nasjonale virkelighetsoppfatningen strekker seg litt lengre enn Namsskogan, blir regjeringens ord mer enn et ønske. 

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026