Hvorfor sier Arbeiderpartiet ja til pisken, men nei til gulroten?

Norge skal bidra med ca. 5,5 milliarder kroner til det sosiale klimafondet frem mot 2032. Selv om fondet faller utenfor EØS-avtalen, er Norge invitert med som deltaker. Regjeringen har resolutt åpnet for å bidra til å finansiere fondet og betale milliarder til EU, men har ikke laget en plan for hvordan norske husholdninger med presset økonomi kan nyte godt av de midlene EUs sosiale klimafond tilbyr.

Når energi- og miljøkomiteen 24. mars skal gi innstilling til norsk deltakelse i det sosiale klimafondet, foreligger det et defensivt brev fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Som i andre EU-saker, er budskapet dessverre velkjent: Regjeringen trenger mer tid til «gode vurderinger av mulige målgrupper og tiltak», og vil «vente med en beslutning til vi har kommet lenger i vår vurdering».

Gitt gevinstene for en rettferdig klimaomstilling, er dette oppsiktsvekkende passivt. EUs sosiale klimafond ble vedtatt i 2023. Fristen for medlemslandenes sosiale klimaplaner var 30. juni 2025. Sverige har allerede sendt inn og fått akseptert sin plan av EU. Mens regjeringen «vurderer» går norske husholdninger og bedrifter glipp av milliarder til ENØK-tiltak i bygg, bedre kollektivtilbud og andre tiltak til folk som sliter med hverdagsøkonomien.