Hvorfor tenker våre naboer og EU annerledes om finansiering av skolen?

EU oppfordrer til å investere i utdanning

Noe av forklaringen finner man kanskje i EUs uttrykte politikk på utdanningsfeltet. I en rapport om investering i utdanning, signaliserer EU at de forventer at medlemslandene bruker mer penger på utdanning i årene som kommer. Det mest interessante er hvordan de ser dette som et viktig bidrag til å løse de demografiske utfordringene landene står i. Det er ikke toner vi har hørt fra norske politikere.

I rapporten påpekes det at en aldrende befolkning og fallende fødselstall vil legge press på arbeidsmarkedet og offentlige finanser. Investeringer i barn og unge er derfor avgjørende for å kunne opprettholde sysselsetting, redusere kompetansemangel og sikre økonomisk bærekraft. 

Det er ikke nok å bekymre seg.

Geir Røsvoll
Leder, Utdanningsforbundet

Samtidig legges det vekt på at mindre årskull gir mulighet for økt ressursbruk per elev og mer målrettet, kvalitativt bedre opplæring. Ifølge rapporten vil dette kreve skreddersydde tiltak mot de elevene som i dag ikke klarer å gjøre seg god nok nytte av skolen – de som risikerer å havne i et utenforskap.

Mette Fredriksen argumenterer med at forslaget er en investering. Hun sier til Danske Folkeskolen: «Det her er dyrt. Men det er nok også en af de bedste investeringer, man overhovedet kan lave som samfund, fordi det er vores børn og dermed vores fælles fremtid.» 

Vi må utvikle politikk for endret befolkning

EUs hovedbudskap i rapporten Investing in education 2025 er at dersom landene skal styrke konkurranseevnen, sikre sosial rettferdighet og håndtere demografiske endringer, må utdanning prioriteres høyere i nasjonale budsjetter. EU-finansiering og nye styringsrammer kan støtte opp under dette, men varige resultater forutsetter tydelige politiske valg og langsiktige investeringer på nasjonalt nivå.

Vi er alle bekymret for et høyt utenforskap og at mange unge i arbeidsfør alder ikke tar del i arbeidsliv og samfunnsliv. Men det er ikke nok å bekymre seg. Vi må bygge en bedre politikk for å møte dette problemet. Bedre utdanning må være en nøkkel i en målrettet politikk for inkludering. 

Bedre utdanning må være en nøkkel i en målrettet politikk for inkludering.

Geir Røsvoll
Leder, Utdanningsforbundet

Når kommunekommisjonen, med KS som premissleverandør, bare peker på kutt og tilpasning til situasjonen – er det en kortsiktig og lite offensiv holdning. Kommisjonen velger å tilpasse seg situasjonen, og åpner for å skrote lærernormen, som i dag sikrer et minimum av lærerressurser per elev. Uten en norm, vil kommuner med bunnskrapt økonomi kunne kutte også i lærerressursene, med stor risiko for at enda flere barn og unge enn i daghavner i utenforskap.

Det er å gå motsatt vei av sosialdemokrater i Danmark og Sverige. Det håper vi at norske sosialdemokrater får med seg.

Utdanningsforbundet har i forbindelse med diskusjonen om å skrote lærernormen advart om at færre lærere i skolen vil gi en dårligere skole. Det har ikke Norge råd til.