Ingen får vite hva Bufetat mener om organisering av barnevernet som etaten har ansvar for

Uro i Bufetat

Den nye praksisen har tidligere skapt uro i Bufetat, noe som kom til syne i høringen om nye barneloven som ble vedtatt i 2025. Magasinet Artikulert fortalte da om dyp bekymring i fagmiljøer for den del av lovforslaget som omhandlet delt daglig myndighet for barn etter samlivsbrudd. Dette ble ikke videreformidlet gjennom linja. Ved stortingsbehandlingen av samme lovforslag ble det gitt beskjed fra Bufdir om å ikke uttrykke skepsis, begrunnet med at «dette nå er politikk».

I Bufetat ble det tolket som «munnkurv» og «maktmisbruk», ifølge Artikulert. Kilder så hele prosessen i sammenheng med et punkt i daværende regjeringsplattform, og ble det stilt spørsmål ved om Bufdir begrenset faglige motforestillinger som en tilpasning til politiske interesser.

Kilder fortalte da også om en utvikling over tid, der Bufdir ble mindre opptatt av å formidle mangfoldet av erfaringer hos de som jobber med tjenestene, men i stedet ville formidle ett samlet budskap videre til departementet. 

– Beste runden vi har hatt

Virksomhetstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang i Bufetat mener prosessen denne gangen har vært mye bedre.

– Dette er den beste runden vi har hatt etter at den nye praksisen ble innført. Prosessen har vært mer inkluderende enn i tidligere høringer, med workshoper og innspill fra alle parter, og en egen skrivegruppe. Jeg opplever at ansattperspektivet er etterspurt, og verneombudets uttalelser ble videresendt, sier han til Stat & Styring.

– Men fortsatt vet ikke statsråden og offentligheten hva det har vært ulike syn på internt?

– Det er et dilemma om vi skal tydeliggjøre interne diskusjoner eller stå tydelig fram som en etat. Akkurat her har ledelsen valgt å snakke med én stemme. Jeg forstår den vurderingen, siden saken handler om organisasjon og struktur. Da er det ikke like viktig å få fram alle ulike syn, som det ville vært ved en høring om faglige spørsmål.

– På forslaget om å sidestille to organisasjoner og gi Bufetat direkte linje til departementet, er det kanskje ikke grunn til å forvente at de to skal ha samme syn?

– Akkurat det området kunne man kanskje tenke at det burde ha vært tydelig hva hver av organisasjonene mener, sier Skogvang. 

– Dette er vårt høringsinnspill

Også Ingrid Pelin Berg, en av de fem regiondirektørene i Bufetat, forsvarer denne siste prosessen. Hun har tidligere vært kritisk til at Bufetats faglige vurderinger ikke ble videreformidlet i høringer.

– Jeg kjenner absolutt at dette er vårt felles høringsinnspill. Vi har vært med hele veien, sier Berg.

– Det er et demokratisk ansvar å speile virkeligheten i den organisasjonen man leverer høringsinnspill fra. Men i dette høringsarbeidet opplever jeg at det har vært en demokratisk og god høringsprosess. Vi har innhentet synspunkter på det som ansatte i organisasjonene var interessert i å dele synspunkter på, i en åpen prosess som gjør at det har vært lett å følge hva som har blitt gitt av synspunkter. Slik jeg leser innspillene, er det ingen med sterke synspunkter, som er vesentlig uenige, som ikke er tatt med, sier hun.

«Vi er mest opptatt av tjenestene»

Hun mener at denne prosessen ikke er sammenlignbar med tidligere høringer.

– I høringen om den nye barneloven var det ulike synspunkter om hva som viktig å vekte, både i praksisfeltet og mellom direktoratet og fagfolk i tjenestene. Dette ekspertutvalgets rapport ikke har samme interessen blant de som jobber med tjenestene. Store deler av organisasjonen vil si at «vi er mest opptatt av tjenestene, og denne rapporten påvirker ikke hva vi skal levere av tjenester».

– Utenfra høres det likevel merkelig ut at to institusjoner skal være helt enige om sitt syn på et forslag om å endre forholdet mellom de to, og sidestille dem?

– Jeg skjønner spørsmålet ditt. Det handler også litt om rolleforståelse. Hvordan departementet organiserer sektoren, er langt på vei et politisk spørsmål. Dessuten er vi objektet for evalueringen. Derfor skal vi kanskje ikke være meningsbærer på lik linje med alle andre. Vår rolle kan være å kommentere og nyansere utfordringsbildet, og peke på viktige momenter fra vårt perspektiv, sier hun.

Usikkert hva Bufetat ville ha sagt om omorganisering

Hva Bufetat ville ha ment om den foreslåtte omorganiseringen, hvis etaten hadde levert sin egen uttalelse, er uklart. Et sterkt argument for at Bufetat ville ha sagt ja til å sidestille Bufetat og Bufdir, er at fagforeninger som representerer de ansatte, sier ja.

Dette slås tydelig fast hos Akademikerne og FO, og begge presiserer at synspunktene er basert på innspill fra deres medlemmer som jobber i barnevernet. Fagforbundet gir tydelig tilslutning til problemforståelsen, men har ikke konkludert entydig på selve forslaget om en todeling. 

– Vi er litt ambivalente her. Det ville på mange måter vært mer ryddig, men er en fordyring på ledelsesnivå som vi tenker heller kunne vært brukt på institusjoner. Det vil koste to direktorater framfor ett, sier Skogvang.

Andre kilder som Stat & Styring har konsultert, sier likevel at det ikke nødvendigvis er gitt at Bufetat ville ha støttet forslaget. Noen har reagert på at ekspertutvalget uttaler seg på tynt grunnlag, siden utvalget bare hadde som mandat å se på en av Bufetats mange oppgaver.

Ingen vet hva Bufetat mener

Men det foreligger altså ingen informasjon om hva Bufetat mener om spørsmålet. Offentligheten har heller ikke tilgang til hva som har vært diskutert internt.

Stat & Styring har bedt om innsyn i de interne dokumentene som var journalført, men fikk et samlet avslag for alle dokumentene, begrunnet i Offentleglovas §14 om interne dokument. Det står ikke om merinnsyn etter §11 er vurdert. 

– Jeg kjenner ikke begrunnelsen for avslaget og har ikke grunn til å stille spørsmål ved beslutningen. Dokumentene ville ha vist at det ikke er noen store diskrepanser, eller grunnlag for å tro det, i organisasjonen. Men det er klart at mye av dokumentasjonen er møtenotater og annet som kan være vanskelig å forstå, sier regiondirektør Ingrid Pelin Berg.

Ville sett annerledes ut 

Skogvang understreker at han er komfortabel med at Bufetats synspunkter er godt ivaretatt.

– Dette er fordi prosessen var god. Men hvis hver region hadde avgitt egne uttalelser, ville det sett annerledes ut, mener Skogvang.

Han viser blant annet til at det godt kunne tenkes at man både i nord og i vest stiller spørsmål ved at ekspertutvalgets forslag innebærer enda mer sentralisering der alt styres fra Oslo.

– Samtidig ville det nok vært en del dialog og koordinering på tvers, selv med separate uttalelser. Særlig i denne høringen som handler mye om styring, ville nok ikke alle turt å uttrykke seg svært forskjellig.

– Hvis jeg forestiller meg å være i statsrådens posisjon, tenker jeg at jeg gjerne vil vite om det er ulike syn i ulike deler av etaten? Ville ikke flere uttalelser gitt statsråden et bedre beslutningsgrunnlag?

– Ut fra statsrådens posisjon, er det kanskje en utfordring at staten svarer ut i ett. Å levere en felles uttalelse kan dempe støy og uenighet, men en statsråd vil kanskje vite om nettopp disse uenighetene, sier Skogvang.

Ikke munnkurv

– Ved tidligere høringsrunder har det vært snakket om munnkurv?

– I prosessen rundt den nye Barneloven var dette en mer relevant problemstilling. Det var også en mer faglig prosess. Jeg vil bli overrasket om folk opplever å ha fått munnkurv denne gangen. Sånn skal vi absolutt ikke ha det, og det er ikke noe arbeidsgiver har anledning til. Ansatte skal kunne ytre seg, og jeg vil gjerne at de tar kontakt med fagforeningen om de opplever at dette er en aktuell problemstilling, sier Skogvang. 

Regiondirektør Berg mener at organisasjonen har lært mye etter fjorårets høringsprosess, med mye temperatur.

– Vi hadde en god evaluering etter høringen om barneloven, med høyt under taket og lov å være uenig. Etter det har direktoratet gjort forandringer på sitt oppsett for høringsprosesser. Det er flere involverte, flere møter, workshops eller hva man kaller det, som gir en bedre forståelse for helheten.

– Trenger ikke bli enige 

 – Du beskriver en prosess som oppleves god internt, med større sjanse for at de to organisasjonene blir enige. Men for offentligheten, og kanskje for beslutningstakere, er det kanskje like nyttig å vite hvor ulike deler av landet største kompetansemiljø ser ulikt på ting, framfor å vite hva de er blitt enige om? Ville ikke flere litt ulike uttalelser gitt statsråden et bedre beslutningsgrunnlag?

– Vi kan ha dialog og prosesser uten at vi trenger bli enige. Det er ingenting i veien for at man i et høringsinnspill forsøker å få fram ulike perspektiver, og sier «på den ene siden» og «på den andre siden». Det var det jeg var kritisk til i fjorårets høring om den nye loven barneloven, mener Ingrid Pelin Berg.

– Etter de rundene vi har hatt nå, håper jeg at vi vil klare å formidle det dersom vi i kommende høringer skulle erfare at praksisfeltet og direktoratet gjør ulike vurderinger, sier hun.

Oppgavegjennomgang

Ved siden av å gi høringsuttalelse, har Bufdir har også igangsatt en oppgavegjennomgang som ser på lignende spørsmål som de ekspertutvalget pekte på. 

– Hensikten er å få innsikt til å gjennomføre en analyse av alternative organisatoriske tiltak som kan bidra til forsterket kostnadskontroll og bedre styrbarhet. En slik oppgavegjennomgang skal gjennomføres i løpet av året, forteller divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Bufdir.