Ingenting er «off limit» i Epstein-granskingen – åpner for å granske Per Sandbergs Iran-reise

Tirsdag var det debatt i Stortinget om kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til oppnevning av en ekstern granskningskommisjon. Kommisjonen skal se nærmere på den norske utenrikstjenesten i kjølvannet av frigivelsen av Epstein-dokumentene.

Hovedsakelig har tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og diplomatekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen blitt nevnt i denne sammenheng, men stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) foreslo i stortingssalen at man også kan undersøke Solberg-regjeringens relasjon til Iran.

Han mener nemlig at relasjonen mellom det iranske regimet og Solberg-regjeringen i perioden fra 2016 til 2018, er et tydelig eksempel på en sak som vi må se på med nye øyne i lys av Epstein-sakene.

I tillegg hevdet Pollestad at tidligere statsråd for Frp, Per Sandberg, hadde «svært tett kontakt med Iran». Han viste bl.a. til at Sandberg deltok på en feiring av den iranske revolusjonen på Irans ambassade, arbeidet med å opprette en norsk-iransk venneforening, samt deltok på en offisiell reise til landet i 2016.

Midt i kjernen

Fra talerstolen svarte komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) at det er «helt OK» dersom kommisjonen ønsker å se nærmere på Sandbergs reise til Iran, eller andre forhold, og at ingenting er «off limit». Dette er Pollestad glad for.

– Jeg mener at Per Sandberg-saken er midt i kjernen når det gjelder tilliten mellom norske myndighetspersoner og internasjonale interesser. Enten det gjelder en organisasjon, ei tankesmie eller en stat, hva som helst, så er det relevant å stille spørsmål om, all den tid man vet at det var en tett kobling mellom Per Sandberg og det iranske regimet på den tida, sier Pollestad til Altinget.

– Jeg tror at vi i 2018 tok litt lett på dette. Det ble litt morsomt, nærmest komisk, men det er relevant å spørre om statsministeren grep inn tidlig nok i den saken. Og det er litt av det samme som gjelder for de andre sakene som vi diskuterer, nemlig hvordan ble det reagert når en slik praksis pågikk?

Gikk av som statsråd

Da Sandberg var fiskeriminister for Frp, reiste han på en privat tur til Iran, uten å varsle eget departement eller Statsministerens kontor på forhånd. Sandberg hadde også med seg tjenestetelefonen. Som følge av dette ble det reist spørsmål ved om Sandberg hadde handlet i strid med Håndbok for politisk ledelse og råd fra PST, noe som førte til at han gikk av som statsråd.

I tillegg til Pollestads forslag om å granske Sandbergs Iran-reise, kom Rødt med et forslag om at granskningskommisjonen skulle levere en delrapport i løpet av 2026, noe de ikke fikk flertall for. Dermed er det en fare for at det kan lang tid før granskningskommisjonen leverer noe som helst, i tillegg til en risiko for at kommisjonen vil granske helt andre ting enn det som er relevant for Epstein-dokumentene.

Komitéleder Per-Willy Amundsen er imidlertid uenig i at Sandberg-forslaget illustrerer at mandatet er for vidt.

– Mandatet definerer klart hva man er ute etter. Det er ikke sånn at Stortinget tar stilling til hvilke personer som er relevante og aktuelle å ettergå i denne granskningen. Det er jo det jeg sier i mitt innlegg, nemlig at ingen er «off limit», så egentlig er det et unødvendig spørsmål, sier Amundsen til Altinget.

– Vi alle vet at svaret på mange måter er gitt, det er først og fremst Ap dette dreier seg om. Dernest, men i langt mindre grad, gjelder dette Høyre, SV og nettopp Sp.

Vidt mandat

Geir Pollestad er også uenig i at mandatet er for vidt.

– Nei, fordi kommisjonen må få mulighet til å vurdere selv, og så får de velge om de vil se på dette. Det er vesentlig å få fram fakta om hva som skjedde i Sandberg-saken, ikke minst om hvordan man skal forhindre at det skjer igjen, sier han til Altinget.

– Hvilke rutiner har vi for å sikre at norske statsråder eller embetsfolk opptrer i tjeneste for Norge og ikke i tjeneste for seg selv eller noen andres interesser?

Til Dagbladet har Per Sandberg uttalt at han selv gjerne skulle vært medlem av granskningskommisjonen.

– Jeg er en sterk tilhenger av en bred granskning, og håper man går grundig til verks nå, slik lederen i kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen signaliserer, sier han til avisa.

«Kanskje litt upresist»

I kjølvannet av frigivelsen av Epstein-dokumentene har Frp forsøkt å klistre Ap til skandalene, blant annet ved å påpeke at både Jagland, Juul og Rød-Larsen er tilknyttet partiet. Samtidig har Frp fraskrevet seg ansvaret for utenrikspolitikken som ble ført da de selv satt i regjering fra 2013 til 2020.

Amundsen tok det enda et skritt videre i stortingssalen tirsdag, da han hevdet at Frp «aldri har hatt noen tilknytning til Utenriksdepartementet i det hele tatt». Det stemmer imidlertid ikke helt, all den tid Frps Morten Høglund var statssekretær i UD fra 2013 til 2015.

– Det er korrekt. Vi har hatt en statssekretær i Utenriksdepartementet, men vi har ikke hatt statsråder der. Vi har hatt tilknytning til UD, så det var kanskje litt upresist av meg, svarer Amundsen når Altinget arresterer ham.

– Men alle de andre partiene som jeg nevner har hatt statsråder i UD, enten utenriksministre eller utviklingsministre, og det har ikke Frp hatt.

Støre advarer

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har også en høne å plukke med Frp. I stortingssalen sa han nemlig at «vi må ikke komme dit … at denne typen arbeid blir gjenstand for mistenkeliggjøring, lettvint politisk retorikk og lagt ned på grunn av det enkeltpersoner har gjort i denne saken».

– Jeg har hørt at Frp, blant andre, har en nærmest universell vurdering av at folk i utenrikstjenesten driver med samrøre og uryddigheter. Jeg mener at det er viktig å stå opp for dem som jobber i utenrikstjenesten, og si at det kan man ikke gjøre, sier Støre til Altinget.

Statsministeren understreker at man skal få svar på alle spørsmål og at det skal være åpenhet om sakene som har blitt aktualisert av Epstein-dokumentene.

– Jeg tror det er viktig at Norge, med vår posisjon som et rikt og trygt land, bidrar til fredsprosesser og med utviklingspolitikk. Dette skal underkastes kontroll, rapportering og man skal svare på kritiske spørsmål om det, sier Støre og fortsetter:

– Men det blir også brukt av dem som er imot bistandspolitikk, og imot politikk som har til hensikt å fremme fred og utvikling. Når dette dukker opp som tema, vil jeg være tydelig på at jeg mener at vi skal stå opp for arbeidet som gjøres i utenrikstjenesten.

Videre er det presidentskapet som skal utarbeide forslag til Stortinget om granskingskommisjonens endelige mandat og oppnevning av medlemmer. Arbeidet skal skje i samråd med partigruppene.