Island kan bli EU-medlem. Hva betyr det for Norge?

Fiskeri: vanskelig, men ikke umulig

Fiskeri vil bli den klart mest krevende delen av forhandlingene. Island er en fiskeristormakt med sterke offensive interesser, slik islandske investeringer i både Storbritannia og andre EU-land vitner om.

Samtidig er avstanden mellom Island og EU mindre enn mange tror. På en rekke områder – hygiene, mattrygghet og veterinærregler – følger Island allerede EUs regelverk gjennom EØS-avtalen.

Den reelle striden vil handle om forvaltningen av fiskeressursene. Tilgang til farvann og eierskap i næringen. Spørsmålet gjelder først og fremst gjensidig adgang til hverandres farvann og kvoter. Slike kvotebytter forhandles allerede årlig mellom EU og Island. 

Islandske bønder vil kunne selge høykvalitetslam og andre islandske spesialiteter til et nytt marked med 450 millioner kunder.

Paal Frisvold
EU-rådgiver, Tankesmia Europa

Ingen EU-land har historiske fiskerirettigheter i islandske farvann. Likevel vil det trolig bli aktuelt å diskutere en viss utveksling av kvoter og adgang til islandske territorialfarvann.

Det mest politisk følsomme spørsmålet ligger imidlertid et annet sted: fri flyt av kapital – og dermed investeringer. Blir Island EU-medlem, vil prinsippet om fri flyt av kapital i utgangspunktet også gjelde fiskerisektoren.

For Islands mektige fiskerinæring er det avgjørende om EU-selskaper skal få investere i islandske fiskeriselskaper – og dermed potensielt konkurrere om de svært verdifulle fiskekvotene.

Det er derfor sannsynlig at Island vil be om unntak, begrunnet med sektorens enorme betydning for islandsk økonomi og samfunn. Alternativt kan det bli snakk om lange overgangsordninger, slik Danmark fikk for å hindre oppkjøp av kysteiendommer. Malta fikk lignende ordninger. 

Landbruk: arktiske unntak

Landbruket vil også bli krevende, men av andre grunner.

Island vil måtte forholde seg til EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og åpne opp for import av landbruksprodukter fra EU. Samtidig vil islandske bønder kunne selge høykvalitetslam og andre islandske spesialiteter til et nytt marked med 450 millioner kunder. Handelsbarrierene for bearbeidede landbruksprodukter som mineralvann, sjokolade og pizza vil forsvinne. Og islenderne vil kunne ta med seg hjem så mye alkohol og tobakk remmene holder fra ferie hos sine EU-partnere. 

Samtidig vil nesten hele det islandske jordbruket kvalifisere som arktisk eller særlig vanskelig landbruk.

Det åpner for omfattende særordninger – både når det gjelder støttenivå og muligheten til å beskytte enkelte produksjoner. 

Siden Island allerede er fullt integrert i det indre markedet gjennom EØS, er mye av forarbeidet gjort.

Paal Frisvold
EU-rådgiver, Tankesmia Europa

Hvor lang tid vil det ta?

Siden Island allerede er fullt integrert i det indre markedet gjennom EØS, er mye av forarbeidet gjort. Det taler for at forhandlingene kan gå relativt raskt.

Et realistisk anslag er at de kan ta mellom tolv og atten måneder.

Dersom islendingene stemmer ja i august 2026, kan et forhandlingsresultat dermed foreligge våren 2028.

Mye kan selvsagt skje innen den tid – ikke minst et nytt valg til Alltinget. Men utviklingen i Europa og verden tyder snarere på at motivasjonen for å søke EU-medlemskap øker enn avtar. 

Hva betyr dette for Norge?

For Norge reiser et islandsk EU-medlemskap først og fremst et institusjonelt spørsmål: Hva skjer med EØS-avtalen dersom Island forlater Efta-pilaren?

Rent juridisk kan EØS-avtalen fortsette å fungere med bare to EFTA-land: Norge og Liechtenstein.

Den praktiske utfordringen gjelder bemanning av institusjonene som drifter avtalen. Både Efta-domstolen og Eftas overvåkingsorgan (ESA) er konstruert for å fatte beslutninger med flertall, og består derfor av minst tre medlemmer.

Dette problemet ble diskutert allerede i 1994, før Liechtenstein sluttet seg til EØS. Den gang ble det vurdert en løsning der en representant fra et EU-land kunne inngå i kollegiet til ESA eller i EFTA-domstolen. Flere borgere fra EU-landene jobber allerede i dag i ESA. Synd for norsk kompetanseoppbygging, men ikke en trussel mot likebehandling av plikter og rettigheter.  

En lignende løsning kan bli aktuell igjen. Norge og Liechtenstein kunne for eksempel finansiere en tredje stilling, besatt av en jurist fra et EU-land. Liechtenstein har som regel hatt en sveitser i Efta-domstolen. 

Det ville være en noe uvanlig konstruksjon – og kanskje litt forsmedelig for Efta-pilaren.

Men institusjonelt er det fullt mulig.

Vil norsk fiskerinæring være komfortabel med å forhandle årlige kvoter med et EU der Island sitter ved bordet?

Paal Frisvold
EU-rådgiver, Tankesmia Europa

Hva med et «islandssug»?

Det virkelig interessante spørsmålet ligger derfor et annet sted: Hva vil skje i norsk EU-debatt dersom Island velger å gå fra EØS til fullt medlemskap?

«Svenskesuget» på 1990-tallet falt på stengulv. Spørsmålet er om Island vil gjøre en forskjell? 

Vil norsk fiskerinæring være komfortabel med å forhandle årlige kvoter med et EU der Island sitter ved bordet – kanskje representert av en islandsk fiskerikommissær flankert av 27 medlemsland?

Havfiskeflåten – og ikke minst oppdrettsnæringen, som vil kunne få fjernet all toll på bearbeidet laks – kan se klare fordeler ved norsk medlemskap.

Småfiskeflåten vil derimot fortsatt frykte konsekvensene av å måtte dele kvoter i norske farvann. Samtidig kan også norske fiskere få adgang til kvoter i andre lands farvann.

Og den norske forvaltningsmodellen for fiskeriene vil sannsynligvis måtte endres.

Dette – og mange andre spørsmål – kan vi nå begynne å diskutere.

Om ikke i ro og mak, så i hvert fall frem til våren 2028.