Spaltist:  
Knut Einar Rosendahl

Ja, vi elsker billig strøm

Energimangel i Europa har ført til skyhøye strømpriser i Norge. De fleste politikere ønsker lave strømpriser, men bør målet være billig strøm? En bedre målsetting kan være at strømkundene må betale det strømmen faktisk koster samfunnet, skriver Altingets spaltist Knut Einar Rosendahl.

Blåsjø er Norges største kraftmagasin, og vannstanden var lav i august. Lite vann i magasinene har bidratt til høyere strømpriser, sammen med Putins gasskrig mot Europa. Nå spør spaltist Knut Einar Rosendahl om det bør være et mål i seg selv med lave strømpriser.
Blåsjø er Norges største kraftmagasin, og vannstanden var lav i august. Lite vann i magasinene har bidratt til høyere strømpriser, sammen med Putins gasskrig mot Europa. Nå spør spaltist Knut Einar Rosendahl om det bør være et mål i seg selv med lave strømpriser.Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Knut Einar Rosendahl

I Norge har vi vært velsignet med billig strøm i mange tiår, først og fremst takket være vannkraft fra oppdemming av vassdrag. Det har gitt oss smelteverk og annen kraftkrevende industri, men også gjort oss avhengig av elektrisitet til både oppvarming og matlaging. Etter hvert har vi også lagt oss til nye vaner som jacuzzi og terrassevarmere – #liveterbestute!

Ikke rart vi får sjokk når strømprisen fyker i været.

Dagens strømpriser er heldigvis ikke den nye normalen, men skal vi tilbake til tiden med billig strøm? Og bør vi det? Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte i sommer at «det klare målet er at Norge skal ha lavere strømpris enn Europa». Hvorfor det egentlig?

Rettferdig er ikke nødvendigvis lurt

Valget står derfor mellom høye priser og rasjonering; eventuelt lave priser for noen utvalgte og enda høyere priser for andre

Knut Einar Rosendahl
Samfunnsøkonom og spaltist i Altinget

Først: Hvorfor må strømprisene i Europa være så høye akkurat nå? Mange har pekt på at kostnadene ved å produsere strøm er mye lavere enn det vi betaler for strømmen – bortsett fra for gasskraft da. Hvorfor må strømprisen være lik den dyreste strømmen vi bruker? Er det ikke mer rettferdig at strømprisen settes lik gjennomsnittskostnaden for all strømproduksjon?

Kanskje er det mer rettferdig, men særlig lurt er det ikke. Da blir det trolig ikke nok strøm til alle. Gasskraftprodusenter vil tape penger og dermed slutte å produsere, mens strømforbruket går motsatt vei. Valget står derfor mellom høye priser og rasjonering; eventuelt lave priser for noen utvalgte og enda høyere priser for andre.

Paul Krugman trakk nylig linjene tilbake til oljekrisen på 70-tallet, og stilte spørsmål om hvorvidt rasjonering er en bedre vei framover enn høye priser. Det er i alle fall et valg man kan ta stilling til.

Altinget Klima og Energis spaltister:

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for klima, energi og natur.

Stengt industri kan monne på strømprisen

Et annet valg er om man skal be (= betale) deler av kraftkrevende industri om å holde stengt det nærmeste året. Både Hydro og Alcoa har allerede redusert aluminiumsproduksjonen noe som følge av de høye strømprisene. Kraftkrevende industri står for nesten en tredel av strømforbruket i Norge, og også i resten av Europa har de en betydelig andel.

Det er ingen ønskesituasjon å stenge ned ellers lønnsom industri, men vi er nødt til å velge mellom dårlige løsninger. Fordelen ved å stenge ned noe kraftkrevende industri er at det virkelig vil monne, ikke bare på samlet strømforbruk men også på strømprisen. Mange har pekt på at strømforbruket er lite fleksibelt på kort sikt og derfor reagerer lite på økte strømpriser. Motsatsen til dette er at bortfall av strømforbruk kan gi merkbart fall i strømprisen.

En utfordring med et slikt tiltak er at dersom kraftkrevende industri forventer at myndighetene vil komme med en slik ordning, kan det tenkes at noen bedrifter utsetter å stenge ned for ikke å gå glipp av støtte fra staten. En annen utfordring er at et slikt tiltak helst bør koordineres med våre naboland, ettersom vi har et integrert kraftmarked.

Les også

Sannsynlig med større svingninger i pris

Tilbake til framtiden: Kan vi forvente billig strøm, og bør målet være lave strømpriser? Det grønne skiftet beveger seg framover, i alle fall i Europa. Som følge av problemene med russisk gass har EU varslet at det grønne skiftet skal akselereres gjennom pakken REPowerEU.

EU-kommisjonen har foreslått at fornybar energi i 2030 bør ha en andel på 45 prosent av samlet energibruk, med en betydelig høyere andel i kraftsektoren. Da er det særlig sol og vind som gjelder. Disse teknologiene er kjennetegnet ved svært lave driftskostnader, og vil produsere selv om strømprisen er veldig lav. Kan vi da forvente lavere strømpriser i et kraftmarked dominert av sol og vind? Sannsynligvis ikke. Hvis strømprisene over tid er lave, blir det lite fristende å investere i ny kapasitet. Det er derfor mer sannsynlig at prisene vil hoppe enda mer opp og ned, med lave priser når det er mye sol og vind og høye priser ellers.

Nytten av å lagre energi vil øke, enten det er i vannmagasiner, batterier eller i form av grønt hydrogen. Regjeringens forslag til ekstraskatt på høye kraftpriser er slik sett uheldig fordi en slik skatt gir mindre insentiver til å investere i teknologier som er nyttige å ha når kraftprisen er høy. Jo mer og billigere lagringsmuligheter vi har, desto mindre variasjon blir det i strømprisene. Investering i lagring er imidlertid kostbart, og bruk av lagring innebærer ofte tap av energi, noe som vil trekke strømkostnadene opp. Økt fleksibilitet i etterspørselen etter kraft vil også bli stadig mer etterspurt.

Prisen bør reflektere kostnaden

Bør målet være lave strømpriser? Ikke nødvendigvis. NVE-direktør Kjetil Lund har flere ganger pekt på at vi ikke kan få både lave strømpriser, økt kraftforbruk for å erstatte fossil energi, og samtidig unngå økt kraftutbygging som legger press på naturen. Vi må velge, eventuelt finne en god balanse mellom disse tre.

Prisen på strøm bør ideelt sett reflektere hva det koster å bygge ut (og ta i bruk) mer kraftproduksjon. Da snakker vi ikke bare om kroner og øre, men også miljø- og naturkostnader

Knut Einar Rosendahl
Samfunnsøkonom og spaltist i Altinget

Prisen på strøm bør ideelt sett reflektere hva det koster å bygge ut (og ta i bruk) mer kraftproduksjon. Da snakker vi ikke bare om kroner og øre, men også miljø- og naturkostnader. I Europa var kullkraft lenge dominerende i mange land, ikke minst fordi kullkraftverkene slapp å betale for miljøkostnadene de forårsaket. I dag betaler de mye for sine CO2-utslipp via EUs kvotesystem – tilsvarende cirka 70 øre per kWh med dagens kvotepris.

Fornybar energi er karbonfri, men medfører av og til naturkostnader. Det gjelder særlig vann- og vindkraft på land, som er de billigste fornybare kraftteknologiene vi har i Norge. Flere offentlige utvalg har foreslått å innføre naturavgift som supplement til konsesjonsprosessen, ikke bare på kraftproduksjon men også andre naturinngrep. En slik avgift vil føre til at vi forbrukere må betale det strømmen faktisk koster samfunnet.

Målet bør altså være riktige priser, ikke lave priser.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00