Debatt

Jeg kan ha tatt feil om nyvalg

I høstens nyvalg-debatt tok jeg til motmæle mot Kim Arne Hammerstad, som mente at Stortinget trenger en sikkerhetsventil. Jeg tror fortsatt nyvalg kan svekke noen av de beste trekkene ved norsk politikk. Men jeg er blitt usikker på om de trekkene fortsatt finnes, skriver Thomas Myksvoll.

«Kanskje vi nå er inne en ny tid for norsk politikk, slik Hammerstad innså rett etter valget?» spør innleggsforfatteren.Foto: Skodvin og Gorm Kallestad/NTB

5. mai 2026 kl. 05:00

Thomas Margel Myksvoll

Seniorforsker, Norce

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Da Altinget-spaltist Kim Arne Hammerstad i fjor høst inviterte til en debatt om nyvalg, tok jeg til motsvar. Fordi noen måtte det, tenkte jeg. Fordi nyvalg ville utfordre, og kanskje ødelegge, vår norske særegne politiske kultur der sentrale trekk er konsensus, kompromiss og gode forhold mellom partiene. Fordi våre folkevalgte ikke skulle gi opp og avlaste sine mislykkede forsøk på å styre landet over på velgerne, og si til dem at de måtte stemme riktig.

Jeg tror fortsatt nyvalg kan svekke noen av de beste trekkene ved norsk politikk. Men jeg er blitt usikker på om de trekkene fortsatt finnes. Om de gjør det, tror jeg i mindre grad at de fortsatt kan bære det norske demokratiet. Det gjør at fraværet av nyvalg ikke nødvendigvis er et gode lenger.

Nå har vi ventet og sett

Høstens nyvalg-debatt skjedde etter at valgresultatet var kjent. Det var klart allerede da at de neste årene ville vi få et Storting som aldri har vært mer fragmentert, en regjering som aldri har hatt et mindre antall mandater, og en politisk blokk som krever flere partier enn noen gang for å få flertall.

Jeg var enig med Hammerstad i at dette ikke innbydde til stabil styring. Mitt håp var at den norske politiske kulturen skulle klare å demme opp for dette. I mitt motsvar til Hammerstad inkluderte jeg et ønske om å la oss velgere i det minste se hvordan vårt nyvalgte Storting ville opptre først. Jeg tenkte at «vente og se» kunne bety hele stortingsperioden.

Kun et halvt år senere frykter jeg at jeg allerede har fått svaret, og at de siste dagers drama rundt bensin- og dieselavgiftskutt kan være et symptom på et større problem enn kun uenighet om vedtak.

Les også

Spaltist

Stortinget trenger en sikkerhetsventil

Stortingskaos

Først kom høstens budsjettrunde. MDG viste at de nå er et parti som er villig til å sette makt bak sine krav, og truet med å kaste regjeringen få uker etter dens gjenvalg. At MDG bruker sin nyvalgte, historisk sterke posisjon på denne måten er deres privilegium. Men det bidrar ikke til stabilitet.

Så fikk vi stadig økende grad av «stortingsregjereri». I vårt parlamentariske system sitter regjeringen på Stortingets nåde. Mangler regjeringen flertall, er det Stortingets privilegium å vedta det den gjør, med hvilke flertall som enn måtte stables sammen. Men det bidrar ikke til styringsdyktighet, forutsigbarhet eller langsiktighet.

Kanskje det er gjennom nyvalg vi kan gjenreise de gode trekkene ved den norske politiske kulturen.
Thomas Myksvoll
Forsker II, Norce

Sist ute er den nevnte bensin- og dieselsaken. Prisene steg brått. Noe måtte gjøres, tenkte politikerne. Senterpartiet fant sammen med de borgerlige. De ble beskyldt for å ha brutt den rødgrønne budsjettavtalen, og forholdet mellom Senterpartiet og de andre rødgrønne kan ikke sies å være på det varmeste.

Finansministeren advarte så om potensielle ulovligheter ved enkelte vedtak. Høyre ville trekke på bremsen, Senterpartiet ble forarget, og manglende flertall i alle retninger resulterte i at ingen beslutninger om utsettelse eller opphevelse av potensielt ulovlige vedtak ble fattet.

Kanskje nyvalg likevel er nødvendig

Støre har siden valget ikke invitert de andre rødgrønne partilederne til å sette seg rundt samme bord. Er det symbolsk for den politiske tiden vi lever i, eller er det et symptom på den? Kanskje vi nå er inne en ny tid for norsk politikk, slik Hammerstad innså rett etter valget?

Mangelen på nyvalg er en tvangstrøye, ble det hevdet. Det er riktig – men tvangstrøyen kan også være en mulighet til å skape god politisk kultur. De folkevalgte skal ikke løpe fra sitt styringsansvar. Men dersom det siste halvårets bruduljer er et tegn på det som kommer, vil tvangstrøyen ikke lenger være en slik mulighet. I stedet kan den få demokratiet vårt til å rakne i sømmene.

Kanskje det er gjennom nyvalg vi kan gjenreise de gode trekkene ved den norske politiske kulturen. Det forutsetter at velgerne stemmer riktig – men det er en helt annen debatt.

Les også