Jonas Gahr Støre holdt tale i begravelsen til søsteren min, kan jeg da som politisk journalist intervjue ham?

Journalister og politisk bakgrunn

Jeg var aktiv i AUF først fra 2010 til 2013. Det var tre intense år, og jeg brukte mye av min fritid på organisasjonen og menneskene. Mange av mine nærmeste venner ble jeg kjent med i den perioden, men ingen av dem, med unntatt et par, har noe verv eller sentrale roller i partiet lenger.

Jeg fikk jobb som politisk rådgiver på det sentrale AUF-kontoret i 2019 etter å ha vært helt inaktiv i organisasjonen siden 2013, og jobbet der i underkant av ett år. Samme år ble jeg valgt inn i kommunestyret på Nesodden. Jeg var med der frem til januar 2021 da jeg flyttet bostedsadresse til Oslo. Jeg mistet automatisk plassen min, og meldte meg ut av partiet samtidig. 

Det er ikke jeg som bestemmer min egen troverdighet, og derfor bør bindinger og habilitetsspørsmål diskuteres ofte i redaksjonene, og ikke avgjøres alene av meg.

Ofte har jeg prøvd å overbevise folk om at jeg aldri var så aktiv i moderpartiet Ap. Jeg var aktiv i ungdomspartiet AUF og satt halvannet år kommunestyret i Nesodden for Ap og hadde aldri en sentral rolle i partiet. Men det spiller ingen rolle hva jeg selv tenker. Det er ikke jeg som bestemmer min egen troverdighet, og derfor bør bindinger og habilitetsspørsmål diskuteres ofte i redaksjonene, og ikke avgjøres alene av meg.

Vis meg hvem dine venner er

DNs sjefredaktør Janne Johannessen ønsket ikke å si noe om vennskapene mellom deres politiske journalister og politikere. Hun begrunnet det med kildevernet og at «det er en sak mellom medarbeider og nærmeste leder» da Altinget spurte. Også Dagbladets Geir Ramnefjell understreker at uavhengighet henger nært sammen med prinsippet om kildevern. «Det vil være brudd på prinsippet om kildevern dersom en journalist skulle måtte redegjøre jevnlig om hyppighet når det gjelder møter med kilder», skriver han til Altinget.

Det er åpenbart at uavhengighet og kildevern henger tett sammen, men det å være åpen om at en person som er sentral i politikken er en god venn av deg, trenger ikke å være det samme som å bryte kildevernet.

Styrker tilliten 

Er det noe vi journalister er opptatt av, så er det åpenhet. Vi ønsker å avsløre bindinger, hvem som har snakket sammen og hvem som har vært på middag med hverandre, men vi må også tåle å snakke om våre egne bindinger.

Da Altinget bestemte seg for en stund tilbake å lage en sak om bindingene mellom politiske journalister og sentrale politikere, var det naturlig å være åpne om våre egne bindinger, uansett om det kan være ubehagelig. To av mine gode venner er Gaute Skjervø, som er nestleder i AUF, og Ola Pedersen, som er folkevalgt i kommunestyret i Bærum.

Jeg er også god venn med Rauand Ismail, som er ordførerkandidat for Oslo MDG og vararepresentant på Stortinget. Dette gjør at jeg naturligvis ikke intervjuer dem, men det betyr ikke at jeg ikke kan skrive om AUF eller MDG. Vi er åpne om våre relasjoner, også gode venner, fordi vi tror det vil være med å styrke tilliten til journalistikken. Det kan gi meg som journalist noen begrensninger, men det er derfor mangfold er viktig i en redaksjon. Om det kommer en situasjon hvor Altinget må ha intervju med noen av dem, er det flere andre journalister som kan gjøre den jobben. 

Alle journalister kan få ideer til saker hvor som helst, også fra venner. Men vi må spørre oss selv om vi mister troverdighet om vi feirer bursdag på privaten med politikere uten å vise åpenhet om det.

Flere redaktører vi har snakket med, svarer at det ikke foreligger nære relasjoner mellom deres politiske journalister og kommentatorer og sentrale politikere og deres rådgivere, foruten samboerskap, ekteskap eller parforhold eller vanlig kildeforhold. Det kan virke som et paradoks når undersøkelsen fra Norsk Redaktørforening, som vi omtaler i Altinget i forbindelse med denne saken, viser også at mange redaktører ikke opplever at de har full oversikt over medarbeiderenes eventuelle bindinger.

Alle journalister kan få ideer til saker hvor som helst, også fra venner. Men vi må spørre oss selv om vi mister troverdighet om vi feirer bursdag på privaten med politikere uten å vise åpenhet om det.