Jonas og Erna bør forklare seg om klimasommel

Pekelek i sektordepartementene 

Det som står på spill er et stabilt klima, selve grunnlaget for vår sivilisasjon

Bakgrunnen for at målene kan ryke, slik riksrevisor Schjøtt-Pedersen har beskrevet den, er at vi har satt et felles utslippsmål for hele samfunnet, mens enkeltsektorer "kan oppleve det mindre forpliktende i sitt arbeid".

Dette kunne man kanskje løst med sterkere koordinering – men i stedet viser Riksrevisjonen hvordan departementsrådene fra ulike departement får lov å diskutere i to år før de blir enige om en strategi for hvordan de skal samarbeide.

Resultatet er en pekelek. For hver sektor – det vil si, for hvert sektordepartement, enten det steller med olje, samferdsel, landbruk eller hva det måtte være – kan det være fristende å tenke at noen andre må kutte utslippene, et annet sted, en annen gang.

Med svak styring og samordning får denne tenkemåten også forme utfallet. Mens departementsrådene diskuterer, fylles atmosfæren med klimagasser, og risikoen øker for at omstillingen skyves ut i framtiden. Det er dette Riksrevisjonen kaller kritikkverdig. Med tanke på de klimautfordringene vi og kommende generasjoner står overfor, kunne man kalt det mye annet også. 

Oppgjør i Stortinget 

For en miljøverner er det lett å kjenne seg igjen i Riksrevisjonens beskrivelse: Det er mye mer motstand å møte i fasttømrede sektorinteresser, enn det er blant folk flest. Nå ligger saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Saksordfører er tidligere Frp-leder Carl I. Hagen. Komitébehandlingen blir en test som ikke bare handler om politisk vilje til å nå vedtatte klimamål, men også om ryddighet i spørsmål om statsskikk og ansvarsplassering.  

Det kan fremstå som en enorm oppgave. Men vår jobb er å gjøre vår rettmessige del av innsatsen

Riksrevisjonens rapport viser oss en situasjon der sektordepartementene får lov å opptre som forsvarere av sin sektors interesser, også når dette går på bekostning av overordnede, lovfestede mål. 

Men når Stortinget gjør vedtak, i lovs form, kan det jo ikke være opp til motvillige sektordepartementer å hindre at vedtakene kan oppfylles. Ansvaret for å sikre samordning, felles forståelse og fornuftig arbeidsdeling departementene imellom må ligge på toppen.

Derfor bør Kontroll- og konstitusjonskomiteen kalle inn både nåværende statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg til høring når rapporten skal behandles. Det må påhvile statsministre å sikre at regjeringens organisering ikke er til hinder for å oppfylle Stortingets vedtak. Eller Norges lover, som vi jo faktisk snakker om i dette tilfellet. 

Ikke bare klima 

Mens departementsrådene diskuterer, fylles atmosfæren med klimagasser, og risikoen øker for at omstillingen skyves ut i framtiden

Både Støre og Solberg er ledere for partier som anerkjenner behovet for omstilling, ikke bare for å kutte klimautslipp, men samtidig også for å bevare natur og gjøre økonomien mer sirkulær. Hele arbeidet med å gjøre samfunnsutviklingen bærekraftig er tverrsektoriell i sin natur. Og den diagnosen Riksrevisjonen nå har stilt når det gjelder klimautslipp, kunne like gjerne stilles når det gjelder naturforvaltning og behovet for å dempe presset på naturressursene.

Konklusjonene i Schjøtt-Pedersens ferske rapport, høres da også ut som et ekko av de konklusjonene hans forgjenger Per-Kristian Foss kom med i 2020, da han hadde undersøkt regjeringens oppfølging av FNs bærekraftmål. Også den gang handlet kritikken om mangel på koordinering og helhet i arbeidet. 

En stortingshøring med tydeliggjøring av overordnet ansvar kan komme godt med foran de omstillingsprosessene vi står overfor i årene som kommer. Man kan altså ikke overlate slike oppgaver til noen andre.

Særlig ikke når man er statsminister.